Steve Davis: Portrait In Sound
Når man i løpet av en relativt kort karriere har jobba fast med legender og banebrytere som Art Blakey, Jackie McLean og Chick Corea, forteller det i utgangspunktet en hel om hvilke kvaliteter vedkommende er i besittelse av. Trombonisten Steve Davis bekler disse rollene, og forteller oss her klart og tydelig at vi har med en av instrumentets foregangsmenn å gjøre i tiåra som kommer.
Steve Davis benytter anledninga til å takke flere av trombonens grunnleggere innen moderne jazz: J. J. Johnson, Curtis Fuller, Slide Hampton, Grachan Moncur III, Julian Priester, Bob Brookmeyer, Al Grey og Steve Turre for hva de har gjort for instrumentets utvikling og akseptanse både generelt og for Davis spesielt.
Når vi ser på disse navna og noen få andre, som for eksempel Albert Mangelsdorff, er ett av fellestrekkene at de alle enten har forlatt tida eller er godt oppe i åra. Trombone-tronen står på mange ledig, og Steve Davis kan absolutt være en av kandidatene til å ta over.
I tillegg til hektisk aktivitet med Chick Coreas band Origin, har Davis funnet tid til å begå sin første utgivelse på sjefens eget selskap Stretch Records.
Basisen for det musikalske tonefølget er en utmerka kvartett bestående av folk Davis enten har jobba en hel del med eller har hatt stor beundring for: Trommeslageren Joe Farnsworth, pianisten også elektrisk piano på ett spor David Hazeltine, vibrafonisten Steve Nelson og bassisten Nat Reeves.
På åtte av de ti spora utgjør de fem en svært så homogen kvintett med en høyst original frontlinje med trombone og vibrafon. Her fins overhodet ingen kjemi-problemer, uansett om det dreier seg om originalt materiale eller standardstoff.
På de to resterende låtene, en spesialskrevet av Corea og en vakker ballade av Davis sjøl, er det deler av Origin-bandet; Jeff Ballard på trommer, Avishai Cohen på bass og Steve Wilson på enten altsaxofon eller altfløyte, samt den nye pianoguruen Brad Mehldau, som utgjør et særs vellydende tonefølge.
Steve Davis er i besittelse av en stor og feit trombone-tone, samt en varme i uttrykket som vi ikke kan huske å ha hørt hos så mange andre. Den grensesprengende originaliteten kan ikke jeg oppdage foreløpig, men at lyd-portrettet, som han sjøl kaller dette visittkortet, er en god indikasjon om at det kan komme enda større ting, er det ingen tvil om.
Del på Facebook | Del på Bluesky