Porcupine Tree: The Incident

Steven Wilson bobler over av kreativitet, og har mange prosjekter i ilden til en hver tid. "The Incident" er beviset på at mesteparten av hjertet hans tilhører Porcupine Tree.


Veteranene i Porcupine Tree er forholdsvis ferske i norsk sammenheng, da Deadwing (2005) og Fear Of A Blank Planet (2007) var de første albumene som ble promotert i Norge i form av konserter.

Progrocken lever i beste velstand innenfor våre grenser, og Porcupine Trees konsert på Sentrum Scene 23. oktober er forlengst utsolgt. Med seg i bagasjen har godeste Wilson en 55 minutter lang låt, med mange kapitler. Formelen er ikke så langt unna i forhold til bandets siste par album, og kontrastene med røffe gitarer og Steven Wilsons mer myke stemme er resepten til særpreget Porcupine Tree har å slå i bordet med.

"The Blind House" og "Drawing The Line" er gode eksempler, med gitarriff fra det mest majestetiske godt bundet sammen av vokal fra et annet sted på intensitetsskalaen. Skamløst melodiøst er det også, noe tittelsporet "The Incident" også er et eksempel på.

Den nesten 12 minutter lange "Time Flies" inneholder alt Porcupine Tree har å by på. Fra akustiske gitarer ikke så langt fra Pink Floyds Animals til Steven Wilsons elektriske gitar blir ustyrlig og tar over lenger ute i låta.

The Incident er et praktfullt album, fra en hovedperson som aldri går tom uansett hvor mye han griper over. Den flotteste låta har han spart helt til slutt, med smakfulle "I Drive The Hearse".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Porcupine Tree: Anesthetize (DVD)

(22.06.10) Mens Porcupine Tree er på tur rundt kloden for å spille "The Incident" (2009) i sin helhet, får vi her "Fear Of A Blank Planet" i sin helhet fra Tilburg i Nederland. Kanskje mest for fansen, men de finnes det jo flere og flere av. Med andre ord er Porcupine Tree ingen ubuden gjest i kjellerstua.


NW: Porcupine Tree med vellyd - uten publikumstekke

(11.06.10) (Oslo/PULS): Sist ut på Norwegian Wood var engelske Porcupine Tree, som ikke uten grunn har blitt kalt “det nye Pink Floyd”. Det psykedeliske i musikken, den særegne gitaren og sceneeffekter som lys og film er mye av årsaken til dette. Visuelt sett var nok ikke Frognerbadet ideelt for Porcupine Tree, da effektene nærmest druknet i lyset.


Porcupine Tree i bilder

(25.10.09) (Oslo/PULS): Fredag kveld spilte Porcupine Tree nok en gang for et utsolgt konsertsted i Oslo. Sentrum Scene var åstedet denne gangen, der nærmere 1700 kunne få høre hele "The Incident" samt eldre låter. PULS har bildene.


Porcupine Tree - Fear of a Blank Planet

(18.05.07) Enkelt og greitt progrock på sitt aller beste.


Quart 2005: Brukbar rockedag

(07.07.05) (Kristiansand/PULS): Liten tvil om at Snoop Dogg var onsdagens store superstjerne. Vi lot bikkjer være bikkjer, og holdt oss på den nye Quart-scenen Plenen, hvor norsk rock stod i sentrum - i tillegg til headliner Porcupine Tree, som på kort varsel var hyret inn som erstatter for The Mars Volta.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.