Groove Armada: Black Light

Med sitt sjette album blander duoen rock, mainstream og electronica. For første gang med 80-talls synther.


Og vi får en variert åpning. Fra Jessica Larrabees vokalinnsats i den rocka "Look Me In The Eye Sister" til 80-tallet regjerer i den til tider Gary Numan-aktige "Fall Silent".

Groove Armada har beveget seg fra flere vinkler bort fra 90-talls electropopen, til å blande både nåtid og fortid om en annen. På Black Light finner de det perfekte blandingsforholdet mellom rocketrøkket på Lovebox (2002) til den forrige platens Soundboy Rocks (2007) større andeler av mainstream.

"Just For Tonight" slentrer Andy Cato og Tom Findlay avgårde med standard bandoppsett, og en meget fremtredende retrosynth som hook. Det er smakfullt, og selv om det er retro smaker det likevel nytt.

"Not Forgotten" er i overkant masete, og midtpartiet i Black Light er ikke helt kalas. De tar det imidlertid igjen med singelen "Paper Romance" og ikke minst Bryan Ferry-bidraget i "Shameless" som holder døren litt mer på gløtt for mainstreamerne enn mye av det andre.

Men resepten til Groove Armada i 2010 er mer enn respektabel nok, for blandingen av nytt og gammalt sound kler duoen godt. Men med tanke på at de aldri har holdt særlig fast på ting fra album til album blir det vel noe nytt igjen neste gang.

Det er kanskje derfor det er alltid spennende å plukke opp et nytt Groove Armada-album også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Goodbye Country (Hello Nightclub)

(17.10.01) Groove Armada skuffer aldri så lite på sitt 3. album. Mens den strålende ”Vertigo” snurrer i spillerne ennå, er det bare å konstatere at ”Goodbye Country (Hello Nightclub)” på langt nær kan ta dens plass.


A Camp: A Camp

(21.08.01) A Camp er soloprosjektet til Nina Persson fra The Cardigans. Til forskjell fra utgivelsene med nevnte band, er tekstene nå mer personlige og musikken mer chill-out enn pop. Enkelt forklart består skiva av behagelige låter med dystre tekster.


Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Groove Armada sensurert i USA

(09.04.00) Groove Armada er blitt tvunget til å endre lyrikken for å få sin første singel lansert i Statene. Ordene "shaking that ass" ble for sterk kost for det amerikanske marked...
Nå foreligger sangen i to versjoner, og det er opp til den enkelte DJ å velge - mener en talsmann for bandet.


Roskilde: Ryktene svirrer om R.E.M.

(09.03.00) Roskilde-programmet begynner å ta form. Den offentliggjorte plakat toppes foreløpig av Oasis, Breakbeat Era, Filter, Live, Chumbawamba, Groove Armada og Pearl Jam. Men det tiskes og hviskes om R.E.M…


Groove Armada: Vertigo

(13.07.99) Groove Armada er pur house. Likevel hviler det en stemning av romantisk, amerikansk femtitall over produktet. Ikke så merkelig kanskje, når både The Platters ("Twilight Times") og Irving Berlin ("Blue Skies") er sampla.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.