Groove Armada: Black Light

Med sitt sjette album blander duoen rock, mainstream og electronica. For første gang med 80-talls synther.


Og vi får en variert åpning. Fra Jessica Larrabees vokalinnsats i den rocka "Look Me In The Eye Sister" til 80-tallet regjerer i den til tider Gary Numan-aktige "Fall Silent".

Groove Armada har beveget seg fra flere vinkler bort fra 90-talls electropopen, til å blande både nåtid og fortid om en annen. På Black Light finner de det perfekte blandingsforholdet mellom rocketrøkket på Lovebox (2002) til den forrige platens Soundboy Rocks (2007) større andeler av mainstream.

"Just For Tonight" slentrer Andy Cato og Tom Findlay avgårde med standard bandoppsett, og en meget fremtredende retrosynth som hook. Det er smakfullt, og selv om det er retro smaker det likevel nytt.

"Not Forgotten" er i overkant masete, og midtpartiet i Black Light er ikke helt kalas. De tar det imidlertid igjen med singelen "Paper Romance" og ikke minst Bryan Ferry-bidraget i "Shameless" som holder døren litt mer på gløtt for mainstreamerne enn mye av det andre.

Men resepten til Groove Armada i 2010 er mer enn respektabel nok, for blandingen av nytt og gammalt sound kler duoen godt. Men med tanke på at de aldri har holdt særlig fast på ting fra album til album blir det vel noe nytt igjen neste gang.

Det er kanskje derfor det er alltid spennende å plukke opp et nytt Groove Armada-album også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Goodbye Country (Hello Nightclub)

(17.10.01) Groove Armada skuffer aldri så lite på sitt 3. album. Mens den strålende ”Vertigo” snurrer i spillerne ennå, er det bare å konstatere at ”Goodbye Country (Hello Nightclub)” på langt nær kan ta dens plass.


A Camp: A Camp

(21.08.01) A Camp er soloprosjektet til Nina Persson fra The Cardigans. Til forskjell fra utgivelsene med nevnte band, er tekstene nå mer personlige og musikken mer chill-out enn pop. Enkelt forklart består skiva av behagelige låter med dystre tekster.


Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Groove Armada sensurert i USA

(09.04.00) Groove Armada er blitt tvunget til å endre lyrikken for å få sin første singel lansert i Statene. Ordene "shaking that ass" ble for sterk kost for det amerikanske marked...
Nå foreligger sangen i to versjoner, og det er opp til den enkelte DJ å velge - mener en talsmann for bandet.


Roskilde: Ryktene svirrer om R.E.M.

(09.03.00) Roskilde-programmet begynner å ta form. Den offentliggjorte plakat toppes foreløpig av Oasis, Breakbeat Era, Filter, Live, Chumbawamba, Groove Armada og Pearl Jam. Men det tiskes og hviskes om R.E.M…


Groove Armada: Vertigo

(13.07.99) Groove Armada er pur house. Likevel hviler det en stemning av romantisk, amerikansk femtitall over produktet. Ikke så merkelig kanskje, når både The Platters ("Twilight Times") og Irving Berlin ("Blue Skies") er sampla.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.