Groove Armada: Vertigo
Groove Armada er pur house. Likevel hviler det en stemning av romantisk, amerikansk femtitall over produktet. Ikke så merkelig kanskje, når både The Platters ("Twilight Times") og Irving Berlin ("Blue Skies") er sampla.
Det er vel ikke vanlig å bruke uttrykket, men faktum er jo at house-musikken er til det ekstreme riff-basert. Der pop- og rockmusikk i sin alminnelighet støtter seg på tre-fire element - vers, refreng, en såkalt "brdige", og muligens en instrumental-solo - er housemusikken svært ofte bygd over ett eneste riff. For at resultatet skal bli bra, fordres således at dette riffet er knall. Groove Armada - A Cato & T Findlay - behersker denne teknikken til fingerspissene.
Ta "Dusk You & Me" som eksempel, bygd over halvannen akkord og to toner for flügelhorn. Det er ytterst behagelig musikk, den er hektende - og føles virkelig som en hel låt, trass i denne usedvanlig enkle oppbygging. Det samme skjer i de mer upbeat-låtene "If Everbody Looked The Same" og "I See You Baby" - shakin' that ass.... For ikke å snakke om det spinkle gitarriffet a la James Brown som åpner skiva.
Et snev av hammond dance cocktail party til tross: Dette er fryktelig stilig house.
Del på Facebook | Del på Bluesky