Ray Davies: En legende i absolutt storform

(Oslo/PULS): En sjelden gang når man går ut igjen fra konserter føler man at man har gjort noe veldig viktig. Som å se en av rockhistoriens største låtskrivere Ray Davies (65).

Ray Davies / /

Av Odd Inge Rand // 08.10.09

Han har vært lojal mot Norge, både alene og med band. Og apropos band gjorde The Kinks sin aller siste konsert noensinne på Norwegian Wood i 1996.

13 år er gått siden den gang, men det merkes ikke stort på energien, spillegleden eller glimtet i øyet som Ray Davies aldri har mistet. I 2009 er snittalderen på konsertene hans høy, men han har appell til alle som er klar over hva populærmusikk faktisk er. For Ray Davies er sammen med et fåtall andre ansvarlig for store deler av den.

Hvem i dette land er det som ikke ønsker seg runde på runde til med "Sunny Afternoon", "Waterloo Sunset", "Lola", "Where Have All The Good Times Gone" og "You Really Got Me"?

På Sentrum Scene onsdag manglet det lite, selv om The Kinks har gitt ut skremmende mange album. Det var rett og slett good times fra ende til annen. Fra en hovedperson i absolutt praktslag til et band som leverte energi, respekt, godt spill og helt bak til en lydmann som ikke var redd for å presentere eksempelvis "All Day And All Of The Night" som den kraftbomben låten faktisk er.


RAY DAVIES: "Just take pictures, I don't mind" sa han til alle digitalkameraene på Sentrum Scene. FOTO: ODD INGE RAND.

Davies fortalte at han hadde gått seg vill i Oslo, om journalisten fra Adressa i Trondheim som hadde bestilt "Moments" fra 1972 som han velvillig spilte, og om broren Dave sine ideer under komponeringen av "You Really Got Me".

Han delte av seg selv med norske venner som sto foran den barrikadefrie scenekanten på Sentrum Scene og sang "Apeman", "Autumn Almanac" og "I Need You" høyere enn han selv. "It's alright to take pictures, I don't mind" sa han til de mange digitalkameraene som vaiet i været på Sentrum Scene.

De dokumenterte nok bruddstykker av en av de beste konsertene Oslo har sett på en god stund.

Ray Davies presenterte absolutt rockehistorie med disse kapitlene i Oslo:

I Need You/Autumn Almanac/Apeman/Dedicated Follower Of Fashion/Waterloo Sunset/Sunny Afternoon/I'm Not Like Everybody Else/Till The End Of The Day/Where Have All The Good Times Gone/After The Fall/Well Respected Man/Vietnam Cowboys (Apache)/One More Time/Working Man's Cafe/The Tourist/Come Dancing/Moments/20th Century Man

Ekstra: Tired Of Waiting For You/All Day And All Of The Night/You Really Got Me/Lola

Del på Facebook | Del på Bluesky

Ray Davies til Sentrum Scene

(07.08.09) Onsdag 7. oktober blir det nok en sjans å fordype seg i legendarisk britisk popmusikk, da The Kinks-frontmannen Ray Davies inntar Sentrum Scene.

Bukta 09: De gamle er fortsatt eldst

(05.07.09) Kinks-legenden Ray Davies fikk nærmest som en selvfølge æren av å avslutte Buktafestivalen for 2009. Det ble absolutt ingen nedtur.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.