The Source: of Christmas: Live

Du har gjerne hørt at noe kan komme «som julekvelden på kjerringa»? For de som ikke kjenner til de bejublede julekonsertene til jazzkvartetten The Source, vil denne platen i sannhet komme nettopp som julekvelden på kjerringa. For sammenlignet med de årlige, kjendisfrontede julegjespene, skinner liveplaten til The Source: of Christmas som den sterkeste julestjerne på denne siden av Jesusbarnet.


Bak The Source finner vi Trygve Seim (saksofon), Øyvind Brække (trombone), Mats Eilertsen (bass) og Per Oddvar Johansen (trommer). De siste ti-tolv årene har blant annet Oslo og Trondheim blitt velsignet med førjulsbesøk og julekonserter i regi av den allsidige jazzkvartetten. Det er mer enn bare fremragende musikalske ferdigheter som skiller The Source fra resten av røkla: Bytt ut ordinære standardjazztolkninger av kjente julesanger med fargerike frijazzimprovisasjoner, en slede full av arabiske musikere og glamorøst Broadway-møter-Disney glitter, og du har en indikasjon på hvor dette bærer hen. The Source, behørig hjulpet også av Marinens Musikkorps, stjeler fra gamle og nye kilder, kombinerer det med litt eget, og skaper en eklektisk, humørfylt julehøytid som ikke tar seg selv altfor høytidelig.

Årets plate består av klare, flotte opptak av de nær to-og-en-halv time lange julekonsertene på Cosmopolite i Oslo og på Bakkenteigen i Horten, desember 2005. Drøye 150 minutter med julesvisker kan i utgangspunktet fortone seg som en langtrukken affære. Basert på tidligere konsertomtaler, samt denne utgivelsen, er ikke dette tilfellet dersom du har The Source med gjester bak kontrollspakene. Her går man lekende lett fra en stille, verdig og tromboneladet versjon av «O Helga Natt», fremført med bravur av Øyvind Brække, til inderlig, bayersk galskap i «Der Weihnachtsmann kommt zu Stadt», hvor for øvrig Tora Augestad leverer herlig, oppstemt vokal. Flere genistreker regissert jazzkvartetten fremvises på platens førstespor; «Overture – The Source: of Christmas», et fengslende sammensurium kokt opp av blant annet biter fra «Joy To The World», «Winter Wonderland», Gershwins «Summertime», «From All Of Us To All Of You» og The Sources egne «Le Sacre de Noël» og «Weihnachtsmarsch». Orkesterets evne til å smidig bykse mellom jazzkvartettnummer til fullskala blåsetriumfer, kyndig støttet av Marinens Musikkorps, gjør konsertene spennende og varierte.

Alt dette hadde ikke vært en stormende suksess hadde det ikke vært for de dyktige musikerne The Source har med seg. Hør bare på Jarle Bernhoft, Anne-Lise Berntsen og Lars Klevstrand på åpningssporet, eller nevnte Tora Augestad på stemningsfulle «Glade JuleMmball» og den frijazzede nytolkningen av Prøysens «Musevisa». Og da har vi enda ikke kommet til de utrolige dervisjene som ligger tykt over den andre platen: La deg fascinere av «Jeg Gikk Meg Over Sjø Og Land» og «På Låven Sitter Nissen», som Fathy Salamas egyptiske orkester, samt uimiterbare Cheb Hocine Derras og Alfred Gamil, fyller med gull, røkelse og myrra. Jeg har i hvertfall aldri hørt makan.

Det kan være vanskelig å danne seg et bilde av hvordan julekonsertene med The Source arter seg med bakgrunn i denne utgivelsen alene. Fra publikumsreaksjonene å dømme, sitter smilene og latteren løst, men det er ikke alltid dette gjenspeiles like tydelig på platen. Til tross for at det låter som en løssluppet fest med mye moro, er det også fordømt godt håndverk gjennom hele utgivelsen. Morsomme, uhøytidelige partier glir over i inderlige, høystemte og varme juletoner. Den flytende, eklektiske fremførelsen av «Jeg Gikk Meg Over Sjø Og Land» for eksempel, er sjarmerende morsom samtidig som den er rørende musikalsk og høytidsladet. Denne balansegangen blir perfeksjonert på liveplaten.

Så hvorfor ikke feire jul med et kreativt, utemmet arabisk tilsnitt dette året? Sett på den orientalske overturen som innleder disk nummer to, idet du rundhåndet skjenker dine gjester årets juleakevitt! Og før jeg glemmer det: God jul!

The Source besøker både Horten, Bergen, Trondheim og Oslo denne julen. Er du nysgjerrig på hvordan dette spetakkelet utarter seg på scenen, eller generelt sett bare tørst etter norsk jul i Mekka, er det enda muligheter. Heng deg på!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Span slutter! Ikke!

(19.10.24) SPAN leverte en forrykende rockekonsert foran elleville trøndere … Dette kan ikke være slutten!


Bildespesial: Jarle Bernhoft

(09.06.21) Når den lengste konserttørken i manns minne endelig går mot slutten, spirer Jarle Bernhoft opp på Rockefeller i en eksklusiv intimkonsert for 20 dedikerte fans. Vi har bildene.


Bernhoft for Amnesty

(26.03.20) Nå begynner disse internett-konsertene å gi mening – langt utover artistenes egen økonomi.


... og By:Larm-vinneren er... Jarle Bernhoft!

(27.02.13) Hmm... Dette ser jo ut som en reportasje fra 2012, hvor faktisk Mr. Bernhoft vant den prestisjefulle Statoil-millionen... Det var jo strengt tatt Shining som fikk årets millionsjekk... Jarle har riktignok vært innom Shining som bassist en gang i tiden, men hva er det undertegnede egentlig prøver å si her?


Bernhoft leverer varene... Igjen!

(26.02.11) (Oslo/PULS) Jarle Bernhoft er navnet, og vi kommer nok ikke til å glemme det med det første, fordi med sin tredje utsolgte konsert på Rockefeller på like mange år, er nå denne mannen en av de store soloartistene Norge har å tilby, uansett sjanger.


Bernhoft: Solidarity Breaks

(31.01.11) Kanskje ikke Norges mest kjente artist (ennå), men uten tvil en av landet mest annerkjente. Mr. Bernhoft leverer i dag en forrykende fersk soloplate, nr 2 i rekken, og denne gangen stemmer absolutt alt, fordi hvor på hans første skive der visse lyttere ramlet av i svingen, er dette en oppdatert 2.0 versjon. Mer catchy refreng, flottere tekster, mer radiovennlig (hva nå enn det betyr) og sist, men ikke minst, mer Funky. Kan årets plate ha kommet allerede den 31 januar?


NAME - Weird is the new cool

(09.01.09) Name er snart aktuell med albumet "Drum", og han er den nye fargeklatten Norge har å tilby musikkverden. Ja, jeg sa verden, fordi her er det nemlig potensiale til tusen. Bare hans måte å blande norsk og engelsk i sin talemåte på er jo så humoristisk at det er grunn nok til å lese dette bissare intervjuet. Read on...


Jarle Bernhoft - Got Soul?

(14.10.08) Norsk Soul har aldri vært et hetere tema enn det er i 2008, med Jarle Bernhoft, Name og Ole Børud i spissen, og enda flere rett rundt hjørnet. Puls har møtt ”den nye vinen” av sjelfulle menn (Vi får dekke kvinnene senere) og de er alle plateaktuelle med hver sin tolkning av sjangeren som er kjent for å selge så utrolig lite i dette landet. Hvordan folk oppe i kalde nord i det hele tatt kan relatere seg til afro/amerikansk musikk og livsstil er nok mange og varierte, men det ser ut som at det å ha en allsidig musikalsk bakgrunn er viktig…


Jarle Bernhoft - Hyller Oslo, i Sandvika!

(04.09.08) (Sandvika/PULS) Det er onsdag 3 september. Du bor i Oslo. Snoop Dogg spiller på Sentrum Scene. REM spiller på Vallhall. Du liker både rock og hipp-hopp, så du vet ikke hvem du skal prioritere denne kvelden. Svaret er derimot ganske så enkelt: Du skal hoppe på toget til Sandvika, spring til Musikkflekken, fordi der står en av våre egne, klar til å “blow you away”... Mine damer og herrer: Jarle Bernhoft!


Gull, røkelse og myrra: Julen er levert!

(09.12.07) (Trondheim/PULS): Det er snaue tre timer og femten minutter siden jazzkvartetten The Source tok til scenen på Dokkhuset. Scenekanten er fylt av glødende telys idet de siste tonene av «We'll Meet Again» ringer ut over et trollbundet publikum. Sakral høytidsstemning blir byttet ut med stående ovasjoner og trampeklapp. Noe lignende hadde vi aldri vært med på.


Glory, Glory, Hallelujah!

(01.03.07) (Oslo/PULS): ”Believe the hype…” All den rosen Kristin Asbjørnsen fikk i fjor med albumet ”Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook” med terningkast 6 i alle store aviser fortjener hun så til de grader, fordi dette er uten tvil det friskeste pustet i norsk musikk på mange, mange år. Nå kan du oppleve henne live, og alt undertegnede kan si til det er: ”Oh Lord, have mercy on me!”


Span sliter

(24.04.05) (Oslo/PULS): 2005 har ikke akkurat startet strålende for bandet som var spådd en internasjonal fremtid. Den globale lanseringen av "Mass Distraction" ble mislykket, oppfølgeren "Vs. Time" har nærmest oppnådd norgesrekord i slakt da den kom ut for noen uker siden. Rockefeller var fylt godt opp denne lørdagen, men det var ikke motivasjonen til bandet.


Baderock: Europe på comeback-karusellen

(01.08.04) (Sandefjord/PULS): På 80-tallet var de konger, mens på 90-tallet var Joey Tempest omtrent et skjellsord. 2004 markerer Europe sin tilbakekomst til rampelyset. og flere steder i Skandinavia har hatt dem på besøk i sommer. Til Sandefjord var også Span kommet for å lappe på såret etter en avlyst Stavern-festival.


Trygve Seim/Øyvind Brække/Per Oddvar Johansen: The Source And Different Cikadas

(23.05.02) The Source har värt en spennende blomst i den norske jazzfloraen de siste åra, spesielt med sine jule-happenings. Med denne avleggeren på ECM tar de turen ut i verden og herrene Seim, Bräkke og Johansen framstår som mer spennende enn noen gang.


Spre budskapet: Span!

(05.09.00) Verdens beste rock-trio som noen gang har kommet fra Asker! Span – merk deg navnet! I går spilte de på Smuget, men tro meg: Span kommer til å spille for adskillig større forsamlinger enn hva som får plass i et til trengsel fylt Lille-Maud. Men først – noe ganske annet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.