En feilfri trippelaften på Sentrum

(Oslo/PULS): Det ble årets voksenkveld på Sentrum Scene da de gamle storhetene Asia, Uriah Heep og Dio trommet sammen til trippelkonsert og leverte til toppkarakter alle tre.


Dio / Uriah Heep / Asia / /


Asia

Tro det eller ei, men Asia har aldri vært i Norge før. Bandet som Geoff Downes og Steve Howe startet etter at Yes havarerte på begynnelsen av 80-tallet har eksistert i tre perioder nå. Steve Howe forsvant først, så forsvant John Wetton; inn kom John Payne og tok over bass- og vokalansvaret.

Dagens besetning teller kun Downes og Payne av de som har vært med noen år, mens bandets fantastiske gitarist Guthrie Gowan kom med mot slutten av årtusenet. Trommeslagernomaden Chris Slade Ex-AC/DC, Manfred Mann, Uriah Heep har nettopp forduftet og siste skudd på stammen er Jay Schellen som gjorde sine saker bra.

Av instrumentale lekkerbiskner hadde Guthrie Govan dusinet fullt og vel så det. Det ene gitarløpet etter det andre tok pusten bort fra samtlige, og Asias sett var en solid opptur mye takket være den mannen. Når også Downes og Payne leverer med en svært så smittsom spilleglede var det en fryd å se gamle helter i aksjon.


ASIA: John Payne og Guthrie Govan. (Foto: Odd Inge Rand)

Den avmålte tiden på 45 minutter gav bare rom for 7 låter, men heldigvis var settet klokt plukket blant nye låter som "Long Way From Home" og"Silent Nation" og "What About Love?" fra den siste platen Silent Nation. Resten av låtene Asia spilte var alle hentet fra deres 23 år selvtitulerte debutalbum, og åpningslåtene "Time Again", "Only Time Will Tell" og avslutningen med "Sole Survivor" og hiten "Heat Of The Moment" var alle glimrende.

Asia spilte dette på Sentrum:

Time Again/Only Time Will Tell/Silent Nation/Long Way From Home/What About Love?/Sole Survivor/Heat Of The Moment

Uriah Heep

Uriah Heep har spilt mye i Skandinavia de siste årene, og denne gangen plukket de setlista med omhu i forhold til å ikke gjøre samme konsertene hele tiden her omkring.


URIAH HEEP: Mick Box med original settliste. (Foto: Odd Inge Rand)

For de som så Uriah Heep for første gang nå på Sentrum Scene ble det likevel flere kjenninger. Åpningen "So Tired" var hentet fra over 30 år gamle Wonderworld, mens "Cry Freedom" fra Raging Silence og "Between Two Worlds" er av nyere dato å regne, selv om Sonic Origami som er deres hittil siste studioplate har rukket å bli syv år gammel.

Med andre ord liker Bernie Shaw, Mick Box, Trevor Bolder, Phil Lanzon og Lee Kerslake seg best på veien. De er ikke verdens beste musikere lenger, men låter bra sammen som et slagkraftig rockeband av den eldre typen.


URIAH HEEP: Bernie Shaw. (Foto: Odd Inge Rand)

"Sunrise" og "Return To Fantasy" var et par av høydepunktene, mens de aller eldste låtene som "Gypsy", "Easy Livin'" og avslutningen "Lady In Black" fikk opp stemningen ytterligere ett hakk mot slutten.

Uriah Heep spilte dette på Sentrum:

So Tired/Cry Freedom/Falling In Love/Words In The Distance/Between Two Worlds/Sweet Lorraine/Sunrise/Return To Fantasy/Gypsy/Easy Livin'/Lady In Black

Dio

Killing The Dragon besøkte Dio byen vår to ganger, mens dette er første gang etter Master Of The Moon at Ronnie James Dio beærer Oslo et besøk - godt over et år etter hans siste plate fikk gode kritikker.


RONNIE JAMES DIO: Liten mann, stor stemme. (Foto: Odd Inge Rand)

Denne høsten har imidlertid den lille mannen med den store stemmen turnert under konseptet An Evening With Ronnie James Dio, der han har spilt hele den legendariske debutplaten Holy Diver. En plate som også har fått sin reutgivelse for anledningen. Sammen med to andre band på plakaten fikk ikke Dio tid til å spille mesterverket til fulle på Sentrum Scene men plukket fornuftig og originalt likevel.

Som Rainbow Rising åpner, gjorde også Dio sitt sterke sett på Sentrum Scene. "Tarot Woman" er et originalt valg, og selv om keyboardintroen manglet var den gamle låta storartet å høre igjen. Dio hadde også børstet støvet av The Mob Rules-klassikeren "Voodoo", heller ikke en låt man kunne forvente. Videre var "The Eyes" eneste låten fra Master Of The Moon.


DOUG ALDRICH: Et glitrende gitaristvalg. (Foto: Odd Inge Rand)

Mange gitarister har vært innom Dio, men Doug Aldrich er den som takler Vivian Campbell-materialet best. Mannen som de siste årene har reist i skytteltrafikk mellom Dio og Whitesnake har igjen returnert til førstnevnte etter at Craig Goldy er ute på uforklarlig vis. Aldrich spiller mye bedre, og ter seg også mye bedre på scenen. En ordentlig 80-talls gitarhelt, med tilstrekkelig prettyboy-faktor for å matche John Sykes og Zakk Wylde i sine yngre dager.

Aldrich spiller disiplinert, og bruker Gibson Les PaulDio-låtene Campbell en gang spilte inn for å skape det riktige soundet. Videre henter han frem Fender Stratocasteren når han skal gjenskape Ritchie Blackmores magi fra de gamle Rainbow-platene, selv om de to har helt forskjellig spillestil sånn sett.

Allerede før Dio gikk på scenen, så visste vi alle at kvelden var fullkommen. Glimrende sett av både Asia og Uriah Heep la grunnlaget for det, men når vi alle vet at Ronnie James Dio alltid leverer så var det bare å vente på å stå og beundre rockeikonet som har passert 60 forlengst.

Dio har sitt beste band på over 20 med seg, og Doug Aldrich er allerede nevnt. Videre er Rudy Sarzo en av genrens mest brukte bassister med sin fortid i både Quiet Riot, Ozzy Osbourne og Whitesnake. Med Simon Wright bak trommene, og Scott Warren på keyboard var det da bare innta posisjon foran scenen og la seg rive med til Holy Diver-klassikerne "Don't Talk To Strangers", "Stand Up And Shout" og de mer ukjente men nesten like kjære "Gypsy" og "Caught In The Middle" før "Rainbow In The Dark" avsluttet Diver-seansen.


RUDY SARZO: Bassist-nomaden (Foto: Odd Inge Rand)

Sweden Rock i år imponerte Dio med "Child Of Babylon" og sammen med den avsluttet like fantastiske Ronnie med Rainbow-medley og "We Rock" for han forlot et Sentrum Scene godt over midnatt etter en fantastisk kveld. Godt jobbet, Sentrum Scene!

Dio spilte dette på Sentrum:

Tarot Woman/Voodoo/The Eyes/Stand Up And Shout/Holy Diver/Caught In The Middle/Don't Talk To Strangers/Rainbow In The Dark/Gates Of Babylon/Heaven And Hell/Rainbow-Medley (Man On The Silver Mountain/Catch The Rainbow/Long Live Rock'n Roll)

Ekstra: We Rock


Del på Facebook | Del på Bluesky

Heaven & Hell: Neon Nights - Live At Wacken (CD/DVD)

(03.12.10) 16. mai i år stilnet den sterkeste stemmen i tungrocken de siste 35 år. Ronnie James Dio ble 67. "Neon Nights" er en verdig avskjed for veteranen, foran et gigantisk publikum på fjorårets Wacken-festival i Tyskland.


Dio tapte kampen mot kreften

(17.05.10) Etter å ha vært kreftsyk siden i fjor høst, døde Ronnie James Dio (67) søndag kveld, 16. mai. En stor karriere er over, og rocken har mistet sin mest kraftfulle stemme.


Ronnie James Dio har fått kreft

(26.11.09) Mange metall-fans ble skuffet da det i forrige uke ble annonsert at Dio hadde avlyst vinterens Europa-turne. Dette inkluderte Oslo-konserten 4. desember. Nå er årsaken gjort kjent; Ronnie James Dio, bandets grunnlegger og frontfigur, har fått diagnosen magekreft.


Uriah Heep: Wake The Sleeper

(18.06.08) Uriah Heeps første plate på 10 år lyder navnet "Wake The Sleeper", men bandet har vært på veien konstant under platepausen og har så visst ikke vært sovende siden "Sonic Origami" (1998). Deres nyeste album introduserer oss for en ny trommeslager men ellers så låter Uriah Heep som man kan vente seg.


Dio: Rockens eldstemann leverte igjen

(02.06.08) (Oslo/PULS): Rockebransjen er full av veteraner som fremdeles gjør greia si til varierende hell. En av de eldste er Ronnie James Dio som blir 66 i juli i år, og som kun har Charlie Watts fra Stones og Paul McCartney "foran" seg. På fredag beviste godeste Dio at han fremdeles har både stemme og fysikk i orden ennå.


Black Sabbath blir Heaven & Hell neste år

(25.11.06) Ronnie James Dio er allerede i studio med Geezer Butler, Tony Iommi og Vinny Appice for å spille inn to låter til samlealbumet "Black Sabbath : The Dio Years" som kommer neste år. Neste sommer blir det turné, under bandnavnet "Heaven & Hell".


Uriah Heep: Veterantreff på Rockefeller

(16.10.04) (Oslo/PULS): Et mildt sagt voksent publikum møtte onsdag opp på Rockefeller for å få med seg Uriah Heeps første Oslo-konsert alene på en god stund. I fjor varmet de opp for Deep Purple og gjorde en fin figur. Det samme skjedde på onsdag.


Dio med livslang leveringsgaranti

(10.07.03) (Oslo/PULS): Har denne mannen noengang gjort en dårlig konsert? Det virker som om det er totalt umulig for Ronnie James Dio å virke uinspirert, sliten i stemmen og ute av stand til å levere. På sitt "Killing The Dragon"-besøk nummer to beviste han altså igjen.


Sweden Rock søndag: You can't stop Rock n' Roll!

(12.06.03) (Sölvesborg, Sverige/PULS): Hvem skulle trodd at selveste Twisted Sister skulle stå på en scene igjen? Med sminke? Foran tusenvis av tilskuere? Sweden Rock ble første offisielle gjenforeningskonsert med de gamle heltene. Men før det: Timesvis med morsom nostalgi.


Fuktig kveld på Rockefeller

(07.09.02) (Oslo/PULS): Tungrocklegenden Ronnie James Dio trakk, ikke uventet, nok fans til smekk fullt hus på Rockefeller, og stemningen var mildt sagt formidabel til tross for fuktplager på scenen.


Dio: Killing The Dragon

(11.08.02) I en alder av 60-something er atter en gang Ronnie James Dio plateklar. Etter å ha funnet tilbake til 80-talls uttrykket i konseptplata "Magica" fra to år tilbake, er "Killing The Dragon" en plate med samme sound, og nok en ny gitarist.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.