Fuktig kveld på Rockefeller
(Oslo/PULS): Tungrocklegenden Ronnie James Dio trakk, ikke uventet, nok fans til smekk fullt hus på Rockefeller, og stemningen var mildt sagt formidabel til tross for fuktplager på scenen.
Dio / /
Dio tok oss med på en historisk ferd som oppsummerte en godt over tjuefem år lang karriere, og stoppet innom både Rainbow og Black Sabbath på veien. Og en ting er sikkert: Etter så mange år er stemmen til gamlefar like kraftfull og klokkeren som alltid.
Tittellåta fra Dios kritikerroste sistealbum Killing The Dragon sparket ballet i gang på Rockefeller, og det gikk slag i slag med låter som Dont Talk To Strangers, Man On The Silver Mountain, og RocknRoll for å nevne noen. Både Dio himself og resten av bandet var i pangform, og så ut til å storkose seg foran et ekstatisk publikum - iallefall helt til et eller annet kjøtthue bestemmer seg for å kjøle ned frontmannen med en halvliter øl. En mer eller mindre gjennomblaut Dio svarte med å invitere vedkommende til nevekamp på scenen, og forlangte at publikum skulle kick his ass.
Etter å ha fremført en steike bra versjon av Long Live RocknRoll, burde vel kanskje Hr. Dio taklet opptrinnet med en smule større ro. For det er vel i det minste litt RocknRoll å få øl over seg på scenen? Vel, i stedet valgte han å bruke nesten tre hele låter på å oppfordre til voldsbruk ovenfor et vesen med en kjennskap til drikkekultur som antagelig ikke strekker seg lengre enn evnen til å slurpe direkte fra doskåla. Nåvel. Ikke noe av dette kunne likevel ta knekken på en god konsert.
Verre var det med akk så langdryge tromme- og gitarsoloer, som nærmest er obligatorisk for ethvert klassisk heavyband. Men de langtekkelige egotrippene blir fort glemt når bandet durer i gang med materiale som Stand Up And Shout, Last in Line, og det naturlige høydepunkt for de fleste; Holy Diver. Da klarer jeg til og med nesten å glemme at Ronnie J. fornedret seg til å besøke fjorårets Big Brother hus. Huff & huff...
Del på Facebook | Del på Bluesky