Uriah Heep: Wake The Sleeper
Uriah Heeps første plate på 10 år lyder navnet "Wake The Sleeper", men bandet har vært på veien konstant under platepausen og har så visst ikke vært sovende siden "Sonic Origami" (1998). Deres nyeste album introduserer oss for en ny trommeslager men ellers så låter Uriah Heep som man kan vente seg.
Mick Box er eneste originalmedlem, men det har han forsåvidt vært skremmende lenge også. Ved siden av Trevor Bolder (bass) som stort sett har vært å finne i rekkene siden siste halvdel av 70-tallet er resten av stammen besetningen som har regjert siden midten av 80-tallet med Bernie Shaw på vokal og Phil Lanzon på tangenter. I fjor høst måtte trommeslager Lee Kerslake trekke seg tilbake på grunn av helseproblemer og Russell Gilbrook er ny mann bak trommesettet for Uriah Heep.
Lang pause til tross, Uriah Heep låter som man kan vente. Kanskje med unntak av det instrumentale åpningssporet der Russell Gilbrook introduserer dobbelpedalen til Uriah Heep etter 40 år i bransjen. Resultatet er imidlertid forferdelig rotete, og Mick Box henger ikke helt med på notene. Harmoniene er fremdeles intakt forøvrig, og harmonifilosofiene deres i 2008 er ikke langt unna "Look At Yourself", "Bird Of Prey" og "July Morning" fra tidlig 70-tall.
Senere kjører gamlegutta på så godt de kan, og de fleste av låtene er signert gitarist Mick Box og tangentmann Phil Lanzon. Tidløs voksenrock, progressive elementer og levende hammondorgel i klasse med Jon Lord er ikke uventet resepten. Box viser at han fremdeles kan sine 70-talls gitarriff i "Tears Of The World" og den Trevor Bolder-komponerte "Angels Walk With You".
Man kan spørre om det virkelig er nødvendig med en ny Uriah Heep plate i 2008 etter 10 år i studiostillhet, og albumet gleder nok bandet selv like mye som kjernefansen. Wake The Sleeper virker imidlertid som et band med fornyet motivasjon, og slikt kan man jo ikke ta i fra den gamle storheten.
Del på Facebook | Del på Bluesky