Uriah Heep: Wake The Sleeper

Uriah Heeps første plate på 10 år lyder navnet "Wake The Sleeper", men bandet har vært på veien konstant under platepausen og har så visst ikke vært sovende siden "Sonic Origami" (1998). Deres nyeste album introduserer oss for en ny trommeslager men ellers så låter Uriah Heep som man kan vente seg.


Mick Box er eneste originalmedlem, men det har han forsåvidt vært skremmende lenge også. Ved siden av Trevor Bolder (bass) som stort sett har vært å finne i rekkene siden siste halvdel av 70-tallet er resten av stammen besetningen som har regjert siden midten av 80-tallet med Bernie Shaw på vokal og Phil Lanzon på tangenter. I fjor høst måtte trommeslager Lee Kerslake trekke seg tilbake på grunn av helseproblemer og Russell Gilbrook er ny mann bak trommesettet for Uriah Heep.

Lang pause til tross, Uriah Heep låter som man kan vente. Kanskje med unntak av det instrumentale åpningssporet der Russell Gilbrook introduserer dobbelpedalen til Uriah Heep etter 40 år i bransjen. Resultatet er imidlertid forferdelig rotete, og Mick Box henger ikke helt med på notene. Harmoniene er fremdeles intakt forøvrig, og harmonifilosofiene deres i 2008 er ikke langt unna "Look At Yourself", "Bird Of Prey" og "July Morning" fra tidlig 70-tall.

Senere kjører gamlegutta på så godt de kan, og de fleste av låtene er signert gitarist Mick Box og tangentmann Phil Lanzon. Tidløs voksenrock, progressive elementer og levende hammondorgel i klasse med Jon Lord er ikke uventet resepten. Box viser at han fremdeles kan sine 70-talls gitarriff i "Tears Of The World" og den Trevor Bolder-komponerte "Angels Walk With You".

Man kan spørre om det virkelig er nødvendig med en ny Uriah Heep plate i 2008 etter 10 år i studiostillhet, og albumet gleder nok bandet selv like mye som kjernefansen. Wake The Sleeper virker imidlertid som et band med fornyet motivasjon, og slikt kan man jo ikke ta i fra den gamle storheten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En feilfri trippelaften på Sentrum

(05.12.05) (Oslo/PULS): Det ble årets voksenkveld på Sentrum Scene da de gamle storhetene Asia, Uriah Heep og Dio trommet sammen til trippelkonsert og leverte til toppkarakter alle tre.


Uriah Heep: Veterantreff på Rockefeller

(16.10.04) (Oslo/PULS): Et mildt sagt voksent publikum møtte onsdag opp på Rockefeller for å få med seg Uriah Heeps første Oslo-konsert alene på en god stund. I fjor varmet de opp for Deep Purple og gjorde en fin figur. Det samme skjedde på onsdag.


Sweden Rock søndag: You can't stop Rock n' Roll!

(12.06.03) (Sölvesborg, Sverige/PULS): Hvem skulle trodd at selveste Twisted Sister skulle stå på en scene igjen? Med sminke? Foran tusenvis av tilskuere? Sweden Rock ble første offisielle gjenforeningskonsert med de gamle heltene. Men før det: Timesvis med morsom nostalgi.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.