Uriah Heep: Veterantreff på Rockefeller

(Oslo/PULS): Et mildt sagt voksent publikum møtte onsdag opp på Rockefeller for å få med seg Uriah Heeps første Oslo-konsert alene på en god stund. I fjor varmet de opp for Deep Purple og gjorde en fin figur. Det samme skjedde på onsdag.


Uriah Heep / /


Denne besetningen feirer snart 20 år, og er forlengst den lengstlevende i Uriah Heeps historie. Det har ikke blitt så mange album, og den siste så dagens lys i 1998.

Dermed ble det bare gammel moro for Bernie Shaw, Mick Box, Phil Lanzon, Lee Kerslake og Trevor Bolder i Oslo denne gangen. De kjørte likesågodt i gang med kanskje den mest kjente av dem alle, "Easy Livin´" men alle med meg vet at de har uendelig mye å by på så her var det ingen fare for å brenne kruttet for tidlig.

Et par gamle obskure låter fikk vi underveis, og alle var positive overraskelser. "Shadows Of Grief" var massiv når den kom som nummer to, og sjelden finnes denne Look At Yourself-godbiten i Uriah Heeps setlister. Det samme kan sies om "Devil´s Daughter" fra Return To Fantasy og kveldens nyeste låt; "Cry Freedom" fra 1989 (!).

Altså ikke mye nytt å spore fra det 35 år gamle bandet selv om både Sea Of Light fra 1995 og Sonic Origami fra tre år senere er verdt en lytt. Konserten fikk en knekk midtveis da Trevor Bolder hadde store problemer med utstyret sitt, og "The Other Side Of Midnight" og "Stealin´" ble sterkt redusert i mangel på de dypeste tonene.


MICK BOX OG BERNIE SHAW: Samspillet sitter. (Foto: Odd Inge Rand)

Men fra "Wise Man" og ut var det en retrospekt folkefest på Rockefeller, og fra og med "Sunrise" kom hele seiersrekka. "July Morning" var et definitivt høydepunkt som så ofte før, og Bernie Shaw beviste at han fremdeles kan nå de høyeste tonene. Når igjen gamlegutta rundt han fremdeles spiller så bra som de alltid har gjort er og blir Uriah Heep et bunnsolid liveband. Onsdagen intet unntak.

Uriah Heep spilte dette på Rockefeller

Easy Livin`/Shadows Of Grief/Pilgrim/The Other Side Of Midnight/Stealin/Wise Man/The Wizard/Devil´s Daughter/Sunrise/Gypsy/July Morning/Look At Yourself

Ekstra:Bird Of Prey/Lady In Black


Del på Facebook | Del på Bluesky

Uriah Heep: Wake The Sleeper

(18.06.08) Uriah Heeps første plate på 10 år lyder navnet "Wake The Sleeper", men bandet har vært på veien konstant under platepausen og har så visst ikke vært sovende siden "Sonic Origami" (1998). Deres nyeste album introduserer oss for en ny trommeslager men ellers så låter Uriah Heep som man kan vente seg.


En feilfri trippelaften på Sentrum

(05.12.05) (Oslo/PULS): Det ble årets voksenkveld på Sentrum Scene da de gamle storhetene Asia, Uriah Heep og Dio trommet sammen til trippelkonsert og leverte til toppkarakter alle tre.


Sweden Rock søndag: You can't stop Rock n' Roll!

(12.06.03) (Sölvesborg, Sverige/PULS): Hvem skulle trodd at selveste Twisted Sister skulle stå på en scene igjen? Med sminke? Foran tusenvis av tilskuere? Sweden Rock ble første offisielle gjenforeningskonsert med de gamle heltene. Men før det: Timesvis med morsom nostalgi.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.