Uriah Heep: Veterantreff på Rockefeller

(Oslo/PULS): Et mildt sagt voksent publikum møtte onsdag opp på Rockefeller for å få med seg Uriah Heeps første Oslo-konsert alene på en god stund. I fjor varmet de opp for Deep Purple og gjorde en fin figur. Det samme skjedde på onsdag.

Uriah Heep / /

Av Odd Inge Rand // 16.10.04

Denne besetningen feirer snart 20 år, og er forlengst den lengstlevende i Uriah Heeps historie. Det har ikke blitt så mange album, og den siste så dagens lys i 1998.

Dermed ble det bare gammel moro for Bernie Shaw, Mick Box, Phil Lanzon, Lee Kerslake og Trevor Bolder i Oslo denne gangen. De kjørte likesågodt i gang med kanskje den mest kjente av dem alle, "Easy Livin´" men alle med meg vet at de har uendelig mye å by på så her var det ingen fare for å brenne kruttet for tidlig.

Et par gamle obskure låter fikk vi underveis, og alle var positive overraskelser. "Shadows Of Grief" var massiv når den kom som nummer to, og sjelden finnes denne Look At Yourself-godbiten i Uriah Heeps setlister. Det samme kan sies om "Devil´s Daughter" fra Return To Fantasy og kveldens nyeste låt; "Cry Freedom" fra 1989 (!).

Altså ikke mye nytt å spore fra det 35 år gamle bandet selv om både Sea Of Light fra 1995 og Sonic Origami fra tre år senere er verdt en lytt. Konserten fikk en knekk midtveis da Trevor Bolder hadde store problemer med utstyret sitt, og "The Other Side Of Midnight" og "Stealin´" ble sterkt redusert i mangel på de dypeste tonene.


MICK BOX OG BERNIE SHAW: Samspillet sitter. (Foto: Odd Inge Rand)

Men fra "Wise Man" og ut var det en retrospekt folkefest på Rockefeller, og fra og med "Sunrise" kom hele seiersrekka. "July Morning" var et definitivt høydepunkt som så ofte før, og Bernie Shaw beviste at han fremdeles kan nå de høyeste tonene. Når igjen gamlegutta rundt han fremdeles spiller så bra som de alltid har gjort er og blir Uriah Heep et bunnsolid liveband. Onsdagen intet unntak.

Uriah Heep spilte dette på Rockefeller

Easy Livin`/Shadows Of Grief/Pilgrim/The Other Side Of Midnight/Stealin/Wise Man/The Wizard/Devil´s Daughter/Sunrise/Gypsy/July Morning/Look At Yourself

Ekstra:Bird Of Prey/Lady In Black

Del på Facebook | Del på Bluesky

Uriah Heep: Wake The Sleeper

(18.06.08) Uriah Heeps første plate på 10 år lyder navnet "Wake The Sleeper", men bandet har vært på veien konstant under platepausen og har så visst ikke vært sovende siden "Sonic Origami" (1998). Deres nyeste album introduserer oss for en ny trommeslager men ellers så låter Uriah Heep som man kan vente seg.

En feilfri trippelaften på Sentrum

(05.12.05) (Oslo/PULS): Det ble årets voksenkveld på Sentrum Scene da de gamle storhetene Asia, Uriah Heep og Dio trommet sammen til trippelkonsert og leverte til toppkarakter alle tre.

Sweden Rock søndag: You can't stop Rock n' Roll!

(12.06.03) (Sölvesborg, Sverige/PULS): Hvem skulle trodd at selveste Twisted Sister skulle stå på en scene igjen? Med sminke? Foran tusenvis av tilskuere? Sweden Rock ble første offisielle gjenforeningskonsert med de gamle heltene. Men før det: Timesvis med morsom nostalgi.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.