Melody Club og Surferosa: Et grymt fyrverkeri

(Oslo/PULS): Det er lenge siden "Music Machine" og "Shanghai My Heart" men både Melody Club og Surferosa er langt i fra leie av å turnere. Lørdag tok storstua i Torggata i mot to fremdeles sultne band, som bidro til en kveld med mye krutt.


Surferosa + Melody Club / /


Melody Club

Med sin strålende debutplate Music Machine har svenske Melody Club opparbeidet seg en solid og dedikert fanskare her i Norge. To Oslo-besøk har funnet sted siden høsten 2002, og de avbrøt studiobesøket sitt i anledning andreplaten for å slutte seg til Surferosas siste Oslo-konsert i samband med Shanghai My Heart.


MELODY CLUB: Nok et vellykket Oslo-besøk. ( )

Men det var så visst ikke et studio-preget band vi var vitne til. Melody Club var nemlig like energiske og underholdende som vi kjenner dem, etter å ikke ha stått på en scene på over en måned. Litt nye låter ble det plass til, og disse låt litt mer rocka enn slik vi har lært Melody Club å kjenne. Låter som "Electric", "Play Me In Stereo" og "Let´s Kill The Clockwork" satt som de skulle, og den drøye halvtimen svenskene fikk var solid levert.

Surferosa

Et band vi alltid vet leverer er Surferosa. Et band av internasjonal kaliber etterhvert, da engelskmennene ikke klarer å få nok av Mariann, Kjetil, Andy og kompani. Om en måneds tid står Surferosa også på scenene i Japan, og lørdagens Oslo-konsert markerte den siste hovedstadskonserten før oppfølgeren til Shanghai My Heart er klar.


ANDY: Aksler gitaren en sjelden gang. ( )

Det er omtrent et år siden de spilte for et stort publikum her i byen sist. Den gangen som oppvarmere for Turboneger i Spektrum. Siden det har ballen rullet fryktelig fort for den hardtarbeidende kvintetten, men det ser ikke ut som fyrverkeriet har mistet noe energi og fokus underveis.

Å være på konsert med Surferosa i mai 2004 er like vilt som det alltid har vært. Mariann Thomassen får fremdeles Nina Hagen til å se like avbalansert ut som Kari Bremnes, og bandet låter bare bedre og bedre. I tillegg har de forlenget sin relevans her til lands i form av Bare Bea-låta "Saturday Night", som Oslo-publikumet hadde til gode å høre live før denne kvelden.


MARIANN: Får Nina Hagen til å se ut som Kari Bremnes. ( )

Men før den kom var det både fortid, nåtid og fremtid i setlisten til Surferosa. Fra bandets første EP From Russia With Love fikk vi "Thrash Pop", og fra debutplaten fikk vi favorittene "Lucky Lipstick", "Neon Commando" og "Chinese Moon". Et signal om hva som er i vente, var den ferske låta "Monster Bitch".

Surferosa har muligens jobbet litt for tett med Turboneger det siste året, og bajas-faktoren har meldt sin ankomst i Surferosa-leiren også. Motherfuckers!, Suck Me! og andre oppfordringer kom haglende jevnlig, men publikumet vet at Mariann vil dem bare godt. Hun leverer også så godt at de ikke kan annet gjøre enn å bare elske henne.


KJETIL: Ustemt på "Saturday Night". ( )

Stemmekapasiteten kjenner vi til, og hun er i sitt beste element når hun får skrike. Og de gangene hun en sjelden gang tar det med ro er det rimelig sure toner som kommer ut, spesiellt i den rolige delen av "Panorama". Her må forøvrig sikkert en vanskelig scenelyd tas med i betraktningen.

Hva som skjedde med Kjetils gitar under avslutningsnummeret "Saturday Night" vites ikke, men en mer ustemt gitar har vel neppe undertegnede hørt på konsert noen gang. Men det satte så absolutt ingen demper på en eksplosiv aften med to av skandinavias beste og mest underholdende band. Det skal bli spennende å høre om Japan-responsen til Surferosa, og ønsker herved gjengen lykke til og god reise!


MARIANN: Publikum i sin hule hånd. ( )

Surferosa spilte dette på Rockefeller:

Lucky Lipstick/Long Lust/Satin Con Blonde/Thrash Pop/Chinese Moon/Canuba Toystore/German Socks/Digital Audio Work Situation/Unit/Monster Bitch/Neon Kommando/Olympia/Panorama

Ekstra:Bim Bam Boom/Saturday Night


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: DJ Mariann Rosa

(11.06.23) DJ Mariann Rosa, er selveste Mariann-Surferosa. På Miniøya lærer hun neste generasjon DJ'er å mixe musikk. Hør var de mener.


Melody Club: Scream

(13.12.06) En av platebransjens store klisjéer er uttrykket "Den vanskelige tredjeplata". På to forsøk har Melody Club levd opp til sitt bandnavn med prikkfrie poplåter som folk husker. Nå foreligger tredje forsøk, men "Scream" lever kanskje mer opp til dette klisjéfylte uttrykket enn til bandnavnet.


Surferosa: The Force

(06.10.05) I rett setting har Surferosa laget et ålreit album. Men hvis glamkjolen er for liten og nærmeste åttitalls-disco er milevis unna, kan du få trøbbel med å få maks utbytte av "The Force".


Melody Club: Face The Music

(03.10.04) Melody Club var enda et frisk pust fra Sverige da de debuterte i 2002. "Face The Music" er et syvmilssteg videre i riktig retning, og du bør ikke bli overrasket om dette er bandet som kaprer de største overskriftene i pop-sammenheng denne høsten.


Surferosa: To Russia With Love

(14.03.02) Det snakkes om Surferosa om dagen. Først og fremst fordi de er et friskt pust av et frekt liveband, men ogå fordi deres debut-ep sies å inneha kvaliteter. Om dette stemmer? Definitivt. Surferosa viser med "To Russia With Love" at de vil være å regne med i tiden som kommer.


Zoom i Bergen: Surferosa stjal showet

(14.03.02) (Bergen/PULS): Så var Zoom-bataljen kommet til Bergen. Det ble en variert kveld. På alle måter. The Jessica Fletchers, Camaros og Surferosa viste alle hvorfor de var plukket ut til å reise Norge rundt. Men et av bandene skilte seg virkelig ut. Det var Surferosa.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.