Surferosa: To Russia With Love
Det snakkes om Surferosa om dagen. Først og fremst fordi de er et friskt pust av et frekt liveband, men ogå fordi deres debut-ep sies å inneha kvaliteter. Om dette stemmer? Definitivt. Surferosa viser med "To Russia With Love" at de vil være å regne med i tiden som kommer.
Surferosa er først og fremst friskt. Og frekt. Det begynner med "Powerstation", en glossy rockelåt med en stakkato rytme. Selv om låten ikke finner opp kruttet på noe som helst vis, hører man tydelig at bandet har selvtillit. Det låter virkelig kraftfullt.
Åpningen til sang to, "Trashpop", gir meg øyeblikkelig assosiasjoner til Grandaddy. Men så begynner vokalisten å synge. Hun synger som om hun var med i Sahara Hotnights, frekt og rått. Før hun plutselig høres ut som om hun var Martine & Mirejam. Det er dejlig at høre et band som spiller musikk som gjør deg så glad. Dette er definitivt en låt å merke seg nå som våren er i anmarsj.
Tredje spor, "Pling-plong", er så å si instrumental. Det er en leken, elektronisk låt, men blir noe uinteressant i lengden. Noe som viser hva som er bandets særpreg og styrke; vokalisten. Et par ganger i løpet av låten slipper hun seg løs med noen hyl vi ikke har hørt siden Kung Fu Girls' "This Is The Kung Fu Beat". (Og da er vi nærmest tilbake i kambrium silur! -Red.)}
"Long Lust" heter siste låt. Den er minst like sexy som de andre, men samtidig litt snillere. Den har litt tyggispop-preg over seg. "It's hot, it's love, it's lust", synger vokalisten, og hun klarer virkelig å overbevise meg.
Dette er glam-rock. Dette er pop. Det er glossy, og det er frekt. Og om det er noe å snakke om? Jajøss. Dette er bra.
Del på Facebook | Del på Bluesky