Melody Club: Scream

En av platebransjens store klisjéer er uttrykket "Den vanskelige tredjeplata". På to forsøk har Melody Club levd opp til sitt bandnavn med prikkfrie poplåter som folk husker. Nå foreligger tredje forsøk, men "Scream" lever kanskje mer opp til dette klisjéfylte uttrykket enn til bandnavnet.


Visst forekommer det øyeblikker her som gjør at du går amok i stua di i ren popekstase, men i neste øyeblikk er svenskene midt i ingenmannsland med låter som bare er fyll på plate - forøvrig en kort plate på 11 låter og knappe 40 minutter.

Åpningen med "Feed On Me" er godkjent, så er det stor popkunst å høre i "Last Girl On My Mind" videre til helt greie "Crash". Så buklander Melody Club med tittelsporet "Scream" før det er fullt party igjen med "Destiny Calling" - som er albumets desidert beste spor. Og sånn går det, i en kvalitativ berg- og dalbane denne gangen.

Der Face The Music var en eneste stor fest har Scream mange dødpunkter underveis. "Fever Fever" og "Sweet Thing" er middels poplåter uten det helt store ekstra, mens på "Walk Of Love" er Melody Club ute igjen med intetsigende dusinvare.

"You Are Not Alone" er imidlertid en låt som ikke er catchy, men som viser Melody Club fra en side med mer pianolyd og lett slentrende Beatles-pop. For den litt andre dimensjonens del er den forsåvidt befriende nok i alle den andre søken etter den ultimate radiolåta.

Og selv om svenskene låner lovlig mye av "I Was Made For Lovin' You" i "Evil Thing" så er dette også en låt som kvalifiserer til pallplassering - men denne gangen er det litt for stor sprik mellom topp og bunn fra disse vanligvis formsterke svenskene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Melody Club: Face The Music

(03.10.04) Melody Club var enda et frisk pust fra Sverige da de debuterte i 2002. "Face The Music" er et syvmilssteg videre i riktig retning, og du bør ikke bli overrasket om dette er bandet som kaprer de største overskriftene i pop-sammenheng denne høsten.


Melody Club og Surferosa: Et grymt fyrverkeri

(23.05.04) (Oslo/PULS): Det er lenge siden "Music Machine" og "Shanghai My Heart" men både Melody Club og Surferosa er langt i fra leie av å turnere. Lørdag tok storstua i Torggata i mot to fremdeles sultne band, som bidro til en kveld med mye krutt.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!