Surferosa: The Force

I rett setting har Surferosa laget et ålreit album. Men hvis glamkjolen er for liten og nærmeste åttitalls-disco er milevis unna, kan du få trøbbel med å få maks utbytte av "The Force".


Det finnes musikk for enhver anledning. Noe av det som skiller de beste platene fra de middelmådige, er at klassikerne gjerne har bredere nedslagsfelt, og derfor fungerer like bra natt som dag - ute eller inne.

Med Surferosas andre album må forholdene være skreddersydde for å få optimalt utbytte av plata. Lørdag kveld, vennegjeng på lykkepiller og rikelig med boogeplass; suksess. Men ellers; bare nesten.

Vokalist Mariann Thommassen skriker mindre og synger mer nå enn før. Det er for så vidt OK, men et Surferosa med mindre intensitet og guts enn tidligere, mister også noe av særpreget som gjorde bandet spennende. Det hjelper heller ikke at låtene har en tendens til å gli over i hverandre, og til tross for at det produksjonsmessig høres proft ut, klarer Surferosa ikke å svare til forventningene med denne utgivelsen.

Når sant skal sies er det nettopp partymusikk Surferosa lager, og derfor bør de kanskje også vurderes ut fra det. Men når platas mest lovende spor, ”Prestige” og ”Human Fool”, drepes av refreng som høres ut som mellompartier, misbruker også bandet muligheten til å heve platas helhetsinntrykk.

Noen hyggelige øyeblikk inneholder riktignok "The Force", og ”Impulsive (Did I)” tåler sammenligning med hvilket som helst annet popsynth-band, men er alene ikke nok til å redde plata fra betegnelsen middelmådig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: DJ Mariann Rosa

(11.06.23) DJ Mariann Rosa, er selveste Mariann-Surferosa. På Miniøya lærer hun neste generasjon DJ'er å mixe musikk. Hør var de mener.


Melody Club og Surferosa: Et grymt fyrverkeri

(23.05.04) (Oslo/PULS): Det er lenge siden "Music Machine" og "Shanghai My Heart" men både Melody Club og Surferosa er langt i fra leie av å turnere. Lørdag tok storstua i Torggata i mot to fremdeles sultne band, som bidro til en kveld med mye krutt.


Surferosa: To Russia With Love

(14.03.02) Det snakkes om Surferosa om dagen. Først og fremst fordi de er et friskt pust av et frekt liveband, men ogå fordi deres debut-ep sies å inneha kvaliteter. Om dette stemmer? Definitivt. Surferosa viser med "To Russia With Love" at de vil være å regne med i tiden som kommer.


Zoom i Bergen: Surferosa stjal showet

(14.03.02) (Bergen/PULS): Så var Zoom-bataljen kommet til Bergen. Det ble en variert kveld. På alle måter. The Jessica Fletchers, Camaros og Surferosa viste alle hvorfor de var plukket ut til å reise Norge rundt. Men et av bandene skilte seg virkelig ut. Det var Surferosa.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.