Surferosa: The Force

I rett setting har Surferosa laget et ålreit album. Men hvis glamkjolen er for liten og nærmeste åttitalls-disco er milevis unna, kan du få trøbbel med å få maks utbytte av "The Force".


Det finnes musikk for enhver anledning. Noe av det som skiller de beste platene fra de middelmådige, er at klassikerne gjerne har bredere nedslagsfelt, og derfor fungerer like bra natt som dag - ute eller inne.

Med Surferosas andre album må forholdene være skreddersydde for å få optimalt utbytte av plata. Lørdag kveld, vennegjeng på lykkepiller og rikelig med boogeplass; suksess. Men ellers; bare nesten.

Vokalist Mariann Thommassen skriker mindre og synger mer nå enn før. Det er for så vidt OK, men et Surferosa med mindre intensitet og guts enn tidligere, mister også noe av særpreget som gjorde bandet spennende. Det hjelper heller ikke at låtene har en tendens til å gli over i hverandre, og til tross for at det produksjonsmessig høres proft ut, klarer Surferosa ikke å svare til forventningene med denne utgivelsen.

Når sant skal sies er det nettopp partymusikk Surferosa lager, og derfor bør de kanskje også vurderes ut fra det. Men når platas mest lovende spor, ”Prestige” og ”Human Fool”, drepes av refreng som høres ut som mellompartier, misbruker også bandet muligheten til å heve platas helhetsinntrykk.

Noen hyggelige øyeblikk inneholder riktignok "The Force", og ”Impulsive (Did I)” tåler sammenligning med hvilket som helst annet popsynth-band, men er alene ikke nok til å redde plata fra betegnelsen middelmådig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: DJ Mariann Rosa

(11.06.23) DJ Mariann Rosa, er selveste Mariann-Surferosa. På Miniøya lærer hun neste generasjon DJ'er å mixe musikk. Hør var de mener.


Melody Club og Surferosa: Et grymt fyrverkeri

(23.05.04) (Oslo/PULS): Det er lenge siden "Music Machine" og "Shanghai My Heart" men både Melody Club og Surferosa er langt i fra leie av å turnere. Lørdag tok storstua i Torggata i mot to fremdeles sultne band, som bidro til en kveld med mye krutt.


Surferosa: To Russia With Love

(14.03.02) Det snakkes om Surferosa om dagen. Først og fremst fordi de er et friskt pust av et frekt liveband, men ogå fordi deres debut-ep sies å inneha kvaliteter. Om dette stemmer? Definitivt. Surferosa viser med "To Russia With Love" at de vil være å regne med i tiden som kommer.


Zoom i Bergen: Surferosa stjal showet

(14.03.02) (Bergen/PULS): Så var Zoom-bataljen kommet til Bergen. Det ble en variert kveld. På alle måter. The Jessica Fletchers, Camaros og Surferosa viste alle hvorfor de var plukket ut til å reise Norge rundt. Men et av bandene skilte seg virkelig ut. Det var Surferosa.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.