Dimmu Borgir: Death Cult Armageddon
Death Cult Armageddon er tittelen på Dimmu Borgirs nye skive, et solid album, og til tross for at de helt store overraskelsene uteblir også denne gangen, er det til nå undertegnedes mest positive møte med bandet.
De har funnet sin oppskrift, Dimmu Borgir, og de mestrer den elegant. Teknisk og velprodusert kvalitetsmetall er det vi finner på den nye skiva, og det er ikke for ingenting at de er en av Norges viktigste musikkeksporter. Men det må vi passe på å holde for oss selv, for selv om ting har bedret seg, er det dessverre fortsatt sånn at Black Metal er litt hysj-hysj i den norske dagspressen. Der er det mer betydningsfullt at en eller annen kritikerrost undergrunnsartist snakkes om i London, og at vedkommende kanskje, men bare kanskje, selger tusen plater i på verdensbasis. Det kan fort forandre seg nå.
Death Cult Armageddon høres tidvis ut som soundtracket til en høydramatisk skrekkfilm med Hollywood-budsjett; vi kastes ut i et pompøst og trolsk lydlandskap, og stadig lurer nye, stemningsfulle partier rundt hjørnet. Selv er jeg mer tilhenger av den gamle svartmetallen hvor band som Dark Throne utmerker seg, men denne gangen synes jeg Dimmu Borgir har tilført elementer som kan minne om den gamle skolen; grimmere riffing og en ikke fullt så diger produksjon gjør at de klarer å holde det interessant i større grad, og det låter mer ekte enn noensinne. Den tidligere svært så hysteriske synthbruken er også mer nedtonet, noe som er et vesentlig pluss i boka. Selv om brorparten av låtene fortsatt er utstyrt med engelskspråklige tekster, kommer det som en hyggelig overraskelse at et par spor med norske tekster fått plass på skiva også. Vredesbyrd og Allehelgens Død I Helveds Rike heter de norske bidragene på plata, og sammen med låter som Lepers Among Us og Cataclysm Children står de støtt blant høydepunktene.
Som gammel demotape-samler var det for øvrig en hyggelig overraskelse å få promoen på kassett, et virkemiddel visstnok satt i gang fra plateselskapet for å begrense piratkopiering på nettet, uvisst med hvilken effekt det vil ha. Vi har fått tilbake vinylen i butikkhyllene - nå står kassetten for tur!
Death Cult Armageddon, blir nok ikke stående blant mine aller største, svarte favorittplater, men det er absolutt min mest positive opplevelse med Dimmu Borgir så langt. Liker du velprodusert og aggressiv Black Metal har herved DCA min anbefaling.
Del på Facebook | Del på Bluesky