SILENOZ: Ikke ute etter å ta den kristne mann i gata. Foto: Lars Nersveen/PULS

( ) — SILENOZ: Ikke ute etter å ta den kristne mann i gata. Foto: Lars Nersveen/PULS ( )

Tanken bak Dimmu Borgir

Hvordan startet Dimmu Borgir? Hvorfor black metal? Er de ute etter de kristne? Slik saker, og litt til, får du svar på om du leser vårt intervju med Silenoz.

Dimmu Borgir

Av Lars Nersveen // 16.04.02

- Hva er planene deres for tiden som kommer, noen nye prosjekter på gang, er dere i gang med noe, blir det samme lineup som nå?

- Satser på at det blir samme lineup, det er i hvertfall ikke noe som tyder på at det ikke skal bli det. Vi har begynt på nye låter, og vi har litt materiale, men vi har ikke satt det sammen til noen fulle låter enda.

- Det store spørsmålet: Religon. Dere er ikke kristne, men dere må mene noe, kan du fortelle mer om dette?

- Vi er jo ikke bare antikristne, det er jo ikke den kristne mannen i gata vi er ute etter å ta, for han utgjør jo ingen trussel, men det er religionen i seg selv, ikke bare kristendom, men islam og alle andre religioner som forpester menneskehjernen i mine øyne, det er jo massehypnose man skal bekjempe og ikke den snille mannen i gata som jeg sa. Det blir for dumt.

- Noe jeg personlig, og sikkert mange andre også lurer på, er hva slags forhold dere har til kommersialisering av dette undergrunnsfenomenet. Jeg tenker da spesielt på Satyricons kontrakt med EMI og litt på Nuclear Blast og deres makt som gjør et band mer kommersielt (uavhengig av musikk) enn om det var for eksempel Moonfog som hadde dette bandet...?

- Jeg vil ikke påstå at det er kommerst, for uansett om Satyricon har signa for et større selskap vil jo ikke det bety at de ikke lenger er undergrunn. Metal generelt sånn som jeg ser det, er jo undergrunn, det blir ikke spilt metal på radioen med mindre det er spesielle metal programmer. Sånn som jeg ser det, er det veldig lite penger å hente i denne bransjen så lenge man ikke selger mer enn en halv million plater, av hver skive. Det vi tjener penger på er jo å turnere, og merchandise, hvis bandet har alle rettighetene til det, noe vi endelig har fått. Ta for eksempel et band som Maiden som har solgt flere millioner skiver, de er kommerse sett med black metal øyne, men med vanlige øyne er det fortsatt metal.

- Hvordan blir det å ha så mange medlemmer, blir det ikke litt slitsomt når Nick sitter og smeller løs på trommene mens Mustis leker med en beat på synthen sin? Eller blir det ikke slik?

- Egentlig ikke, det var sånn det var i begynnelsen, men nå har vi funnet ut at vi spiller når vi skal spille, også holder vi kjeft når skal holde kjeft, sånn har vi forbedra oss veldig, jeg husker i begynnelsen, da var det om å gjøre å fremheve seg mest på hver jævla øving, men nå er vi oppe på et nivå hvor det er viktig at alle vet hva som foregår til ethvert tidspunkt og da må man holde kjeft når man skal holde kjeft. På den måten går alt bedre.

- Spellemannprisen, det blir vel snakket mer dritt om den enn positivt, men Synes dere det var prestisje å vinne denne prisen eller er det litt kjipt å tenke på at juryen stort sett er lite fan av denne genren og gjerne derfor velger vinner ut ifra denne tankegangen?

Jeg skal ikke uttale meg altfor mye om Spellemannprisen, for det første var vi ikke i landet når vi fikk den og for det andre så har jeg for lite bakgrunn til å komme med noen uttalelser om hvordan det bør være. Alarm-prisen er jo sånn sett mye viktigere for oss, for der er det jo folk som faktisk har litt der oppe som bestemmer, så den prisen setter vi hvertfall like høyt som Spellemannsprisen, om ikke enda høyere. Men Spellemannsprisen gir jo anerkjennesle innenfor landets grenser og også litt publisitet og er derfor ikke dum på noen måte.

- Hvordan startet hele dette eventyret? Har dere alltid spilt i band sammen (ser bort fra medlemmer som drar og nye medlemmer som kommer)? Eller var det mer enn musikk som fikk der i gang? Og hvorfor valgte dere å spille akkurat black metal, når det ikke er noen pengemaskin i seg selv?

- Det kommer vel til spørsmålet om hvorfor du gjør det du gjør, og det eneste svaret der er at det er en jævlig sterk feeling og det har også vært for meg, personlig, et slags kall å få utdype visse sider av meg selv som andre folk ikke gjør. Det er mer konstruktivt enn å sitte hjemme og være deprimert hele tida, det gjør jeg nok som jeg gjør uansett, så

- Var det noen spesiell grunn til at dere gikk fra norske til engelske tekster?

- Ja, egentlig, det som var avgjørende for at jeg ville forandre var at det var et par tyske band og noen band fra Tsjekkia som begynte å rote i norske ordbøker og begynte å skrive norske tekster, og begynte å låte helt forjævlig dumt, så fant jeg ut at vi må gjøre noe med det, jeg mista helt feelingen over å skrive norske tekster. Det er også greit at folk forstår hva vi skriver i stedet for å forklare det i hvert jævla intervju. Selskapet var jo også glad for at vi bytta. Vi har jo også en del meninger og budskap vi vil ha ut, og det går bedre med engelske tekster.

- Hører dere på musikk selv, får dere tid til det? Hva hører dere på når dere først tar dere tid til det? Hva var den aller første favoritt gruppen din/deres?

- For meg begynte det vel, når det gjelder black metal, så var det vel Dark Throne som var avgjørende for min musikksmak, jeg har jo alltid likt ekstrem musikk, jeg begynte med metal da jeg var 6 år. Det første bandet jeg spilte i var jo mer eller mindre en unleashed-aktig kopi av Death Metal band. Jeg synes det måtte noe mer ekstremt til, på det visuelle spesielt. Jeg har alltid sett opp til band som for eksempel WASP og de gamle bandene som virkelig gjorde noe for å se fete ut på scenen, og du så at de brydde seg om mer enn bare musikken.

- Hvor får dere inspirasjonen til tekstene deres fra?

- På den siste skiva så er det vel mer om hvordan mennesket i bunn og grunn er. Hvis du skulle summere opp hvordan verden egentlig er så er den jo hyklersk til de grader, det er liksom det ordet da, som går igjen i alle låtene. Jeg beskriver menneskeheten sånn som de fleste tenker seg. Det er jo visse sider av deg selv som du bør utforske og det er jo ikke alle som mener at det er riktig, hvordan du kjenner deg selv er jo viktigst av alt, du kan ikke kjenne deg selv før du også finner de mørke sidene du har

Del på Facebook | Del på Bluesky

(01.06.12) (Kristiansand/PULS): Det er slett ikke hverdagskost at verdens største symfoniske black metal-band gjester relativt små klubbscener her til lands. Dimmu Borgir, norges kanskje største musikalske eksportvare, har gjestet Bodø, Trondheim, Bergen og Stavanger denne uka. Og i går spilte de på Kick i Kristiansand.