Dimmu Borgir: Spiritual Black Dimensions

Dimmu Borgir er bandet alle kritikere nå trykker til sitt bryst fordi nå skal vi jammen ta disse satanistene inn i varmen, dere! (Det ble kanskje vanskelig å tie i hjel en av musikk-norges største eksportvarer i lengden?) Innad i miljøet sitter "gamlegutta" og fnyser av selvsamme band.



Dersom man leser andre "musikkmedier" enn Dagbladet, Spirit, Scream og Natt&Dag, vil man også ha sett ovennevnte band få mindre pene beskrivelser (eks.: "Black metallens svar på Spice Girls"). Jeg tror ikke dette skyldes bare misunnelse og bitterhet.

Det blir faktisk litt feil når Dimmu Borgir liksom har blitt symbolet på norsk black metal. Det er tusen band som fortjener minst like stor anerkjennelse og omtale. Mayhem troner definitivt på toppen. (Er det noen som fortsatt ikke har hørt deres fantastiske "Wolf´s Lair Abyss"?) Et litt nyere skudd på stammen er Dødheimsgaard - nyskapende og rått! Satyricons "Megiddo" fra -97 hadde også fortjent atskillig mer omtale.

Jeg sier ikke at Dimmu Borgir ikke er dyktige, for det er de. Dette er førsteklasses musikere, men når jeg hører på “Spiritual Black Dimensions” får jeg liksom ikke noen følelse av at de mener dette. Jeg savner litt den naturlige råskapen og aggresjonen som karakteriserer mange band innen sjangeren. Dibbelibibbeli-synthen blir vel også til tider litt hysterisk.

Det jeg vil berømme bandet mest for er coveret! Det er rått!

Og for all del, det er jo hyggelig at det omsider blir litt aksept for sjangeren, og selv om ikke Dimmu Borgir er helt min bag er det tydeligvis horder av folk som digger dette - i hvert fall hvis man skal tro de svimlende salgstallene. Det må man jo bare gratulere med.

Gymlærers karakter: G+


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dimmu Borgir - en gave til fansen

(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?


The ultimate mix: Wagner & Dimmu Borgir

(10.05.18) Ekstrem forvandling? Egentlig ikke. Men Dimmu Borgir tar’n helt ut.


Mektig maktdemonstrasjon fra Dimmu Borgir

(01.06.12) (Kristiansand/PULS): Det er slett ikke hverdagskost at verdens største symfoniske black metal-band gjester relativt små klubbscener her til lands. Dimmu Borgir, norges kanskje største musikalske eksportvare, har gjestet Bodø, Trondheim, Bergen og Stavanger denne uka. Og i går spilte de på Kick i Kristiansand.


Dimmu Borgir: Abrahadabra

(02.10.10) Dimmu Borgir er nå ute med sitt niende studioalbum, mer storslått enn noensinne. Puls kler seg godt for kulda som måtte komme, da vi lar skiva gå noen runder. Hvordan står det så til med Norges største metal-eksport noensinne?


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Musikkjournalist lekket Dimmu Borgirs nye plate

(16.03.07) Seks uker før den offisielle Europa-releasen av Dimmu Borgirs nye album "In Sorte Diaboli", var albumet å finne i sin helhet på en webside for ulovlig nedlasting. Den skyldige viste seg å være en italiensk musikkjournalist.


Dimmu Borgir - Fett som faen

(31.10.03) (Oslo/PULS): Selv om jeg ikke kan påstå å noen gang ha vært en stor fan, får jeg stadig mer sansen for Dimmu Borgir, og på Rockefeller denne sene oktoberkvelden kunne jeg notere meg nok et pluss i boka. Rått, intenst og gnistrende - selv uten pyro.


Dimmu Borgir: Death Cult Armageddon

(11.09.03) ”Death Cult Armageddon” er tittelen på Dimmu Borgirs nye skive, et solid album, og til tross for at de helt store overraskelsene uteblir også denne gangen, er det til nå undertegnedes mest positive møte med bandet.


Tanken bak Dimmu Borgir

(16.04.02) Hvordan startet Dimmu Borgir? Hvorfor black metal? Er de ute etter de kristne? Slik saker, og litt til, får du svar på om du leser vårt intervju med Silenoz.


Koksgrå Dimmu-aften på Rockefeller

(30.05.01) (Oslo/PULS): Jepp, vi dro på Dimmu Borgir lørdag kveld, og vi så fram til noe som kunne ha blitt en bekmørk og nattsvart kveld. Men etter endt konsert fant vi ut at, tja, koksgrå passet bedre og var mer beskrivende, da særlig for hovedacten, Dimmu Borgir. Til tross for at deres opptreden i seg selv var vel utført og gøyal, så ble helhetsinntrykket noe svekket, mest på grunn av en meget viktig faktor: lyden.


Suksess og turné for Dimmu Borgir

(09.04.01) De melodiske black-metallerne Dimmu Borgir gjør stor suksess i Europa med sin siste utgivelse - Puritanical Euphoric Misanthropia - og har entra listene i en rekke land. Nå har de dratt på en to-måneds turné i Statene og Europa. Til høsten står Sør-Amerika for tur.


The Mindtrap Project: Fragmentation ep

(31.10.00) Eksistensiell poesi fra Øyvind Wefald, hvis stemme dirrer gjennom et hav av mørk pop, drum`n`base, techno, rock og ambiente landskaper. Musikere fra bl.a. Dimmu Borgir og Satyricon og tidligere trommis I Ulver (Erik Olivier Lancelot) bidrar.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.