NW Dag 3: Stille før trønderstormen

(Oslo/PULS): Om jeg ikke tar helt feil, er det første gang i Norwegian Woods historie at de har solgt ut alle billetter på forhånd. Årsaken var selvsagt den store gjenforeningskonserten til Dum Dum Boys, og at de kom til dekket bord var jo aldri noen tvil. Men før det, noen bedagelige timer i Frognerbadet.


Dadafon, Jim Stärk, Tom McRae, Ricochets, Dum Dum / /


DADAFON

Bortskjemte er de blitt, men som konfransieren sa: De har aldri fått dårligere en 5'ere på både plate og konserter. De er også en av våre eksportartikler, og opptredenen på Norwegian Wood forklarte hvorfor. De er forankret i det akustiske, men beveger seg nok innenfor uttrykket sitt til å både streife innom rock, pop, vise og folkemusikk. Kristin Asbjørnsens stemme er sterk, men også svært behagelig. Den er passe rufsete til Dadafons mest kraftfulle uttrykk, men er også silkebløt når det trengs. Låtene fra Visitor ble prioritert, og publikum så ut til å kose seg med "Say Goodbye", "If He Comes", "Rain" og "Free Heart" i Frognerbadet.

JIM STÄRK


JIM STÄRK: Med et bedagelig sett. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Jim Stärk er altså ikke en person men en kvartett, og navnet har de bøffa fra James Deans karakter i filmklassikeren "Rebel Without A Cause". Bandet startet opp for et par år siden av de to kameratene Einar Stokke (gitar og vokal) og bassist Inge Sørbrøden, og de spiller rolig visebasert rock med begge beina godt plantet i americana-tradisjonen. Ikke akkurat noe fartsfylt musikk altså, og publikum var fortsatt mer opptatt av å nyte sol og øl enn å konsentrere seg om hva som foregikk på scenen mens Jim Stärk framførte sine helt ålreite låter.

De er et dyktig band, for alle del - men de mangler enda mye før de kan klatre opp på et bemerkelsesverdig nivå. Kanskje litt for mye til at det kan forsvares at de i det hele tatt ble booket til hovedscenen på årets Norwegian Wood.

TOM MCRAE

Han gjorde en prikkfri opptreden på Rockefeller før i år, men som festivalartist blir Tom McRae litt for anonym. Men jøss, denne mannen lager så fine låter at de funker uansett hvor det måtte være - selv med litt regnvær og et helikopter som delvis overdøvde den sympatiske engelskmannen.


TOM MCRAE: Ble litt oversett. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Just Like Blood heter siste albumet til McRae og han startet med et trekløver fra den i form av "You Only Disappear", "Karaoke Soul" og "Walking To Hawaii". I forhold til hans første plate, og hans første opptreden på Norwegian Wood i 2001 er Tom McRae litt mer variert nå enn debutanten vi møtte for to år siden. Likevel er det litt rart at den eneste unorske artisten denne dagen skulle være av et kaliber som er veldig lavmelt, bedagelig og lett å overse for et generelt festivalpublikum. Tom McRae er en artist du virkelig må kjenne før du får fullt utbytte, og på en festival med tusenvis av folk som venter på det største rockebandet landet har fostret, så datt dessverre Tom litt mellom to stoler denne gangen. Men for oss kjennere så var det hyggelig nok med Tom McRae på plakaten igjen, og "Ghost Of A Shark", "The Boy With The Bubblegun" og "Language Of Fools" var strålende som sist jeg så ham.

RICOCHETS

Fredrikstads stolte rockesønner har levert et av årets beste norske rockealbum med "The Ghost of Our Love", og er kjent som et forrykende liveband. Etter et forholdsvis bedagelig program tidligere på dagen, skulle det bli godt med litt øs-pøs rock`n roll for å løfte stemningen. Ricochets gjorde hva de kunne for å skape entusiasme i badet, men responsen var heller ikke under denne konserten ekstremt god.


RICOCHETS: Dagens første rockeband. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Det åpner med en ensom Trond Andreassen ved pianoet, og en herlig versjon av tittelkuttet fra det siste albumet. Deretter varter de opp med en god blanding av låter fra de to skivene "Slo Mo Suicide (2000) og "The Ghost of Our Love". Mini-hiten "Nobody Around" høstet naturligvis mest applaus, men det var hele tida tydelig at det var et annet norsk band brorparten av de frammøtte hadde kommet for å se denne kvelden.

DUMDUM BOYS

Hele dagen hadde de mange tusen publikumerne sittet og ventet. Og når de andre bandene i forveien hadde spilt etter beste evne, så var det et slags spare seg til etterpå-preg over publikum. Men når det smalt, så smalt det.


DUNMDUM BOYS: Til dekket bord. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Jørgen Roll og Norwegian Wood har booka mye bra opp igjennom åra nå, men det spørs om de ikke er mest fornøyd med å booke tidenes norske rockeband til festivalen i år, etter deres 5 år i stillhet. Et for første gang forhåndsutsolgt Frognerbad bekreftet bare triumfen, og det var stille før stormen før trønderne entret scenen kl. 20.45.

Prepple, Kjartan, Sola, Atle og Aslak spilte likegodt ut et av sine sterkeste kort med en gang, nemlig "Boom Boom". Men det var ingen som trodde at resten skulle bli noen nedtur. Når det dyktigeste og beste rockebandet på norsk jord kom sammen for første gang på fem år foran 7.000 publikummere måtte det jo bare bli magisk. Og det ble det gjennom låtene vi alle som vet hva norsk rockemusikk kjenner; "En Vill En", "Englefjes", "Slave", "Plaster På Såret" og "Metallic Hvit". Hovedsettet ble som ventet avsluttet med den største hiten av dem alle, nemlig "Splitter Pine".


Hva skjer til høsten da, Kjartan? (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Var det virkelig slutt? Selvfølgelig ikke. Sjarmen ble skrudd på ytterligere i det vi fikk et lekent ekstranummersett i form av "Hagelangs", "Perfekt" og kongerockeren "Lunch I Det Grønne". Så forsvant DumDum Boys fra scenen igjen, "ryddemusikken" ble skrudd på og konfransieren beklagde med at nå var det slutt. Publikum ville det stikk motsatte, og alt som heitte reglement, spilleplan og opplegg ble tilsidesatt da Prepple & co entret scenen igjen til "Tusen Etasjer Høy" foran et publikum som i følge Sola forårsaket ståpels for de fem trønderne. Etter dette følger flere konserter i sommer, men det mest spennende må jo være hva som skjer etter det igjen. Mange lurte på det samme etter Turbonegers opptreden etter Quart i fjor, og se hva som skjedde...


Del på Facebook | Del på Bluesky

DumDum Boys – splitter pine for et band!

(21.06.24) Hva er det som gjør DumDum Boys til landets beste rockeband gjennom snart 40 år? Mye, men først og fremst – låtmaterialet. De strålte Over Oslo.


Hele sommer'n med DumDum Boys

(01.12.23) De har holdt på i snart 40 år. Men har åpenbart ikke til hensikt å hvile.


Nå skjerpes greiene!

(15.11.21) DumDum Boys viste i all beskjedenhet og prakt hvem som faktisk har skjerpet greiene. 1500 mennesker av alle kjønn og aldre sto oppreist og sang de rareste ting - helt uten rimordboken i hånden.


Racer/DumDum Boys i ny film

(04.09.20) Racer – alias DumDum Boys – går nok en gang i Knutsen & Ludvigsens tjeneste.


Racer (DumDum Boys) spiller Ole Paus for flyktningene i Moria

(08.05.20) Noen coverlåter er viktigere enn andre. Nå handler det om flyktningene i Moria-leiren i Hellas.


Stein Torleif Bjella er klar med sitt sjette album

(19.03.20) Stein Torleif Bjella er i DumDum Boys-modus. Og ja – Kjartan Kristiansen sitter i produsentstolen.


DumDum Boys suser av gårde

(21.10.18) Norges beste rockeband befester stillinga. Rock 'n roll blir ikke bedre.


DumDum Boys - kaos med militær presisjon

(04.11.15) DumDum Boys og deres nærmeste snakker gjennom godt og vel 300 sider. Intelligent tale.


Ti nye liv!

(24.05.12) Når DumDum Boys regjerer også i disco-takt, da er det grunn til å være på vakt!


NW: Dum Dum Boys i storslag

(12.06.10) (Oslo/PULS): Syv år etter sin reunionkonsert var tiden inne for at dagens headliner, Dum Dum Boys, nok en gang skulle entre scenen i Frognerbadet. Publikum visste å sette pris på sine rockehelter, som for denne kvelden hadde satt opp en real hitparade. De bød også på en rørende hyllest til nylig avdøde Gustav Lorentzen, da de fremførte "Dum & Deilig" til publikums store begeistring!


Dumdum Boys: Tidsmaskin tidvis for halv maskin

(26.02.10) (Oslo/PULS): Dumdum Boys er landets ubestridte rockehøvdinger. Ikke at dette var noe de bekreftet med den siste skiva si, Tidsmaskin, eller torsdagens konsert på Sentrum Scene, men Dumdum Boys er likevel det rockebandet her til lands med en fartstid og platekatalog som danker ut de aller fleste. Hvorfor ble da konserten i går litt tam?


Oh Yeah!

(12.11.09) Tenk at det ble norske DumDum Boys, som skulle komme opp med den beste Rolling Stones-låta på denne sida av ”Some Girls”. La meg gå enda lengre: Ikke helt ”Tumbling Dice”, men ”Vildensky” er som spytta ut av selveste ”Exile On Main St.”!


Dum Dum Boys: Tidsmaskin

(09.11.09) Det hviler noe harmonisk og trygt over Dum Dum Boys nå. Det var så mye bedre før, når det var fullt av uro.


Buktafestivalen 2008: Dag 1

(03.08.08) Etter en allerede hektisk festivalsommer var det omsider Tromsø og Buktafestivalen sin tur til å slåss for livets rett som kulturell og sonisk auditiv institusjon. Med nok et solid program skulle det da også vise seg at festivalen tydeligvis er liv laga, og når værgudene i tillegg viste seg fra den lune siden var det svært vanskelig å ikke la seg rive med av den gode stemningen i Tromsøs grønne perle, Telegrafbukta.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


DumDum Boys: Gravitasjon

(20.03.06) "Vi henger alle i en tynn, tynn tråd," synger Prepple - i trygg forvissning om at utsagnet ikke stemmer på bandet han fronter. I hvert fall ikke i musikalsk forstand. "Gravitasjon" er ikke deres beste album, men det ligner veldig - og jeg kan faktisk ikke komme på noe band som i mindre grad henger i en tynn tråd. Da gir Kjartan Kristiansens tekst i "Tip Top" en bedre pekepinn: "Jeg er bombesikker. Bare fyr løs."


Lei av schlägers

(05.09.05) (Stavanger/PULS): Jeg er en av ti i Norge som faktisk ikke synes ”Splitter Pine” er en hysterisk genial låt, og det kan virke som Dum Dum Boys selv er noe enig med meg der. Gårsdagens utsolgte konsert på Folken ble nok noe preget av dette, på godt og vondt.


Bowie til Frognerbadet

(05.12.03) En gedigen førjulspresang fra Jørgen Roll & co; David Bowie står på scenen i Frognerbadet fredag 18. juni neste år.


NW Dag 4: Audioslave innfridde totalt!

(16.06.03) (Oslo/PULS): Norwegian Woods fjerde dag ble enda en suksess, og årets festival kan oppsummeres med meget positive fortegn. Søndagen gav en fin blanding mellom både norsk, svensk, engelsk og et amerikansk superband.


NW Dag 2: Synth-ikoner og jærbuinger

(14.06.03) (Oslo/PULS): Etter at Linkin Park og The Sounds avlyste, ble det et reservepreget program på Norwegian Wood fredag. Litt lite folk til tross, festivalens andre dag ble også en musikalsk suksess - og litt mer sol enn dagen i forveien.


Dave Gahan og Kaizers stepper inn på Norwegian Wood

(06.06.03) Depeche Mode-frontmann Dave Gahan og våre egne Kaizers Orchestra erstatter Linkin Park og The Sounds på Norwegian Wood neste fredag.


The Rasmus til Norwegian Wood

(19.05.03) Finske The Rasmus har fått en kjempehit med låta "In The Shadows". Fredag 13. juni spiller de i Frognerbadet sammen med The Sounds og Linkin Park.


Finalistene til Norwegian Underwood klare

(10.04.03) Etter å ha lyttet seg gjennom nesten 400 innsendte demoer, ble juryen tirsdag kveld enige om hvilke 20 band som skal videre til finalen i Norwegian Underwood. Åtte av disse får spille på Norwegian Wood-festivalen i Frognerbadet 14 og 15. juni.


Audioslave kommer til Frognerbadet

(18.03.03) Norwegian Wood fortsetter å forsyne seg av artister fra Hultsfredsfestivalens program - uten at vi skal klage noe som helst på det. Audioslave er tredje navn som offentligjøres.


Counting Crows i Frognerbadet

(10.03.03) Programmet til årets Norwegian Wood festival ser ut til å bli svært så fint. I forrige uke kunne de presentere Dandy Warhols, og i dag er et annet heftig amerikansk band tilføyet programmet.


DumDum Boys: Schlägers & BonusSchlägers

(04.01.01) Det er lett å falle for fristelsen med å utrope DumDum til tidenes norske rockeband, når vi hører denne Best Of-skiva deres som foreligger i disse dager. Men ikke særlig objektivt. Vi kan iallefall være enige om at de hadde enorm betydning for gjennombruddet med norskspråklig rå rock på slutten av 80-tallet. De var også med på å bryte mange barrierer og gikk i bresjen for å forandre mye i bransjen. Inngåelsen og den seinere hevinga av kontrakten med CBS/Sony betydde mye for artistenes integritet og posisjon - ikke minst for andre som kom etter dem. Likevel vil DumDum Boys først og fremst bli huska for en rekke knallåter som vil leve lenge, lenge.


Schlägere fra DumDum Boys!

(15.12.00) 8. januar - gjør klar for den beste norske hits-samlinga du har i hylla di! DumDum Boys er klar med "Schlägers", og de 5000 første får en ekstra sukkerbit...


Hils på bønda fra nord!

(09.06.00) Det varer i nøyaktig 22 sekunder, og er noe av det mest inderlige jeg kan huske å ha hørt i norsk rock på år og dag. DumDum Boys - for anledninga under navnet Racer - pumper, Arne Scheie hyler. Scheie-mixen er elegant som en dupper i vinkel'n, og jeg har finni meg en plass på mitt lille kontor der jeg kneler hver gang Scheie forteller folket at vi har scoret i Marseille! Vi har scoret mot Brasil! Hodet er vendt mot Mellom-Europa, og for hver dag som går blir jeg mer og mer sikker: Vi kommer til å møte England i semifinalen.


Sanderfinger: Camping

(23.04.99) Mange har vært nysgjerrige på dette bandet og denne utgivelsen. For det første har folk fra både DumDum Boys (Sola Jonsen) og Motorpsycho (Bent Sæther produserer) hatt betydelige fingre med i spillet. Dessuten er norsk pop ikledd trøndersk språkdrakt noe som skremmer mange. Hjernen i Sanderfinger, Frode Sander Øien, har tatt dette til etterretning, og har i de større avisene erklært dette fullstendig fritt for teite barter eller rumpa til Brøndbo. Han holder til fulle det han har lovt, og takk og lov for det.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.