DumDum Boys - kaos med militær presisjon
DumDum Boys og deres nærmeste snakker gjennom godt og vel 300 sider. Intelligent tale.
La meg åpne med en advarsel: Ikke slutt og les etter 35 sider! Innledninga er nemlig gørr kjedelig, litt sånn som tradisjonelle biografier begynner. «Han ble født på en gård, og vokste opp i fattige kår.» Men deretter tar det fyr! Denne boka er tidvis et flammehav av spreke historier!
Det handler om et langt intervju, enda mer spesialisert i denne sjangeren enn tilfelle er med bøkene om deLillos og Hellbillies. Denne metoden kan være problematisk; forfatteren avskriver seg muligheten til å analysere stoffet. Til gjengjeld er intervjuobjektene her flinke til å analysere seg sjøl og sine nærmeste omgivelser.
Det er helt sikkert mye som ikke sies, men det er heva over tvil at denne boka gir god innsikt i det indre livet i landets beste rockeband – DumDum Boys.
Sola forklarer enkelt hvordan det hele begynte, med Wannskrækk: «Du trengte ikke være Jimmy Page eller John Bonham. Du kunne bare spille fort. Det var egentlig hele greia.» Han hadde hørt Sex Pistols, og sett lyset.
Visste du forresten at opplaget av 12-tommeren til Wannskrækk ble liggende igjen på Renegat, rockeklubben som lå der Oslo City ruver i dag. Det må være eneste årsak til en gang å skulle frede denne grusomme mastodonten.
Persivar bandets «regnskapsfører». Men den dagen CBS kom med kontrakt, var han så drita at han ikke var i stand til å signere. Kjartan fiksa saken, «med påholden penn».
Har DumDum noen gang vært et pønkeband? Nei, og dette har jeg mang en gang forsøkt å fortelle mine lesere. Men jeg har aldri vært klar over hvor mye «duppeditter» de har benytta seg av, og hvor utrolig lite pønk de fleste innspillingene har vært. Her er det trommer først, så bass … og alt til click i øret. Hvordan fikk de til vokaltrikset på «Metallic Hvit»? Det heter harmonizer, en dings Kjartan døpte Even Ymse.
Et sted sies det at DumDum Boys var «et pønkeband som ble produsert som Def Leppard» - en ikke helt ueffen beskrivelse, selv om Kjartan jo skriver alt for komplisert pop/rock til å kunne legges i pønk-skuffen.
Du kan også glede deg til en morsom historie om den gangen DumDum Boys hadde hotellrom vegg i vegg med Martin Schanke! Men at den teknisk glimrende gitaristen Kjartan Kristiansen jevnt over har vært helt uinteressert i gitar-lyden gjennom hele karrieren? Det er vanskeligere å forstå, men det står skrevet her – og da får vi tro det. Før de fikk eksterne folk med seg på tur, var det alltid handyman Prepple som sto for rigginga av gitarstashet.
Mangeårig produsent Yngve Sætre, sunnmøringen, er gjengitt på nynorsk. Et glimrende trekk - en liten peke-nese-greie til riksavisene som tror folk ikke er i stand til å lese nynorsk.
Steinar Vikan har vært manager hele veien – bokstavelig talt på veien - og for folk som kjenner ham vil det ikke komme som noen overraskelse at han er en flink forretningsmann. Det store scoopet gjorde han med oppstarten av Oh! Yeah Records. Men før det hadde han fått trøbbel med CBS. Han ville reforhandle kontrakten, og mente DumDum fortjente 20 prosent royalty, ikke 12-13. Problemet for ledelsen oppe på Økern i Oslo var at dette måtte tas helt til topps internasjonalt. Michael Jackson og Bruce Springsteen hadde nemlig nedfelt i sine avtaler at de alltid skulle ha best deal på selskapet!
De sterkeste historiene får du i fortellinga om da Prepple og Vikan måtte si opp Persi, og tragedien da Prepples datter Julie døde. Kjartan på kjøret – bra beskrevet, om ikke veldig utleverende. Tidvis måtte han faktisk gå på dagpenger fra Vikan … Kjartans beskrivelse av bandet som «kaos – med militær presisjon» kan tolkes ut fra mange synsvinkler.
En bitteliten skjønnhetsfeil: Nå avdøde bransjemann Per Eirik Fyhn Johansen har blitt til Per-Erik Johansen – til og med i personregisteret. Men drit i det. Nå kan du tusle ned til bokhandelen, og se fram til å lese om den gangen da Prepple hoppa i havet fra 25 meters høyde fra Hotel Admiral i Bergen!
SINDRE KARTVEDT
DumDum Boys – En vill en
Aschehoug
Del på Facebook | Del på Bluesky