Lei av schlägers

(Stavanger/PULS): Jeg er en av ti i Norge som faktisk ikke synes ”Splitter Pine” er en hysterisk genial låt, og det kan virke som Dum Dum Boys selv er noe enig med meg der. Gårsdagens utsolgte konsert på Folken ble nok noe preget av dette, på godt og vondt.

---

Dum Dum Boys / /

Av Bjarte Lund Rolland // 05.09.05

---

La det være sagt; Dum Dum Boys er norsk musikkhistories kanskje viktigeste band nettopp på grunn av låter som ”Splitter Pine”. Ethvert norskspråklig pop-rock band som kan skryte av en karriere som Dum Dum Boys, og samtidig beholde sin musikalske integritet, bør kunne kalles et kulturfenomen. Og de hadde neppe vært der uten ”Splitter Pine”. Personlig er jeg mer interessert i popbandet Dum Dum Boys og Kjartan Kristiansens evne til å trylle fram ærlige og ujålete poplåter av typen ”En Vill En” og ”Tusen Etasjer Høy”.

Folk flest kjenner nok Dum Dum Boys som et typisk singleband, og det er forståelig. Dum Dum Boys har laget mye bra låter, men deres Pet Sounds har liksom latt vente på seg. Derfor er det overraskende å høre en settliste som i stor grad er satt sammen av en mengde mindre kjente og desto mer interessante låter fra Dum Dum Boys’ backkatalog. De obligatoriske schlägerne krydrer bare settet for å holde på oppmerksomheten til publikum.

Dum Dum Boys har holdt koken i snart 20 år, og leverer settet overraskende sprekt, godt hjulpet av et ekstremt takknemlig publikum. Gutta fremstår derfor ikke som gamle og utbrente slik mange kanskje tror, snarere litt trøtte og leie. Det fremgår ikke bare av settlisten, men også av fremføringen, at Dum Dum Boys er sugne på å gjøre noe litt annerledes. Bandet er rutinerte nok til å levere hits på en tilfredsstillende måte, men det er de bortglemte perlene som vekker entusiasmen og spillegleden hos Prepple & co.

( )

Dum Dum Boys skriker ’vi er mer enn Splitter Pine, for faen!’ med deres show, men når dessverre ikke helt ut. Publikum forventer hits, og selv om jeg sikkert ikke var alene om å sette pris på å få høre noe annet, var publikum tydelig utålmodige. Eller som en tilfeldig tilskuer ved siden av meg skrek inn i øret på kompisen: ’Nå har eg stått her i ein og ein halv jævla time, nå går eg faen isje før eg har hørt ”Splitter Pine!’

---

Del på Facebook | Del på Bluesky