Woven Hand: Blush Music
David Eugene Edwards har fått enormt med spalteplass her i PULS i løpet av det siste året, og det har vel utelukkende vært ekstremt positive ordelag over det vi har skrevet. Det nye Woven Hand-albumet "Blush Music" derimot, er ikke av like høy standard som en har lært seg å forvente fra dette holdet.
Musikken er som kjent komponert for den belgiske teatergruppa Ultima Vez. Mesteparten av musikken baserer seg på materialet fra det første Woven Hand-albumet, som har vært gjennom en minimal ansiktsløftning. Et par nye låter finner vi også, og det er først og fremst disse som er interessante for den delen av folket som kjenner til både 16 Horsepower og Woven Hand fra tidligere.
Problemet er bare at det finnes kun tre nye låter låter på albumet. Det vil si, det er annet nytt materiale her også, men det er utelukkende instrumentale snutter og periferiske lyder som ikke helt klarer å catche akkurat denne anmelderen i hvert fall. Jeg savner de normalt oppbyggede låtene - om da noen av Edwards` genistreker kan kalles normale...Men, litt for mye dødtid her, ødelegger helhetsinntrykket. De tre nye låtene "Cripplegate", "White Bird" og "Aeloian Harp" er alle av ypperste klasse, hvor Edwards bekrefter sin posisjon som verdens beste dommedagsvokalist og låtskriver.
Når det gjelder materiale fra den første Woven Hand-skiva, så er ikke forskjellene veldig store. Låtene er knallbra de, men vi har nå en gang hørt de før. Og seksten minutter med "Ain`t No Sunshine" blir fryktelig langdrygt, selv om mesteparten av låta er instrumentalpartier.
Allikevel SKAL du kjøpe skiva hvis du allerede har blitt fanget i David Eugene Edwars` faretruende hektende univers. Har du ikke hørt noe fra denne fyren tidligere, er "Blush Music" et dårlig utgangspunkt.
Del på Facebook | Del på Bluesky