Woven Hand: Mosaic
Kristenfolket tror at satanistisk black metal er noe av det skumleste som finnes på musikkmarkedet. Vel, de har i sine egne rekker en som også kan sjokkere. Med stram forakt for alle ikke-kristne, er prestesønnen David Eugene Edwards tilbake, klar til å frelse flere med sin fryktinngytende blanding av gotisk americana og folkrock.
Det meste, for ikke å si alt, David Eugene Edwards tar i blir til gull. Etter bruddet med sitt hovedband 16 Horsepower i fjor, har sideprosjektet hans Woven Hand blitt et fulltidsforetak.
"Mosaic" er det tredje ordentlige studioalbumet, og det fjerde hvis vi teller med "Blush", som han skrev til en belgisk danseforestilling. På denne fikk vi et par nye låter, og en del annerledes versjoner av låter som allerede eksisterte på WHs selvtitulerte debutalbum.
"Mosaic" fortsetter i samme spor som forventet. Edwards maner fram dyster dommedagslignende americana med sterke religiøse undertoner. Til tider vidunderlig vakkert, andre ganger så styggvakkert og dystert at en selverklært hedning ser tvilen i hvitøyet. Det virker nesten som han har inngått en pakt med utenomjordiske krefter, som driver han fram for å spre budskapet om at dommedag er nær hvis vi ikke alle følger the lord. Skummelt som bare fy, men ytterst fascinerende.
Det forrige albumet "Consider The Birds" var kanonbra, og "Mosaic" er utrolig nok minst like bra. Sjekk for eksempel ut "Swedish Purse", som er bygget opp rundt et eldgammelt middelaldersk orgeltema, og med banjoen klimprende i bakgrunnen som akkompagnement, er dette absolutt et av skivas mange høydepunkt.
Den mer tradisjonelt oppbygde "Whistling Girl" er stor kunst, og siste låt ut, "Deerskin Doll", er så nydelig at ord vanskelig kan beskrive dens kvaliteter.
Ennå ikke overbevist? Woven Hand spiller på årets Quart Festival fredag 7. juli, og liveutgaven av bandet er et uforglemmelig skue, med en scenepersonlighet som mangler sidestykke i dagens musikklandskap.
Del på Facebook | Del på Bluesky