Besettende!
(Oslo/PULS): Søndagens konsert på John Dee var tredje norgesbesøk på under ett år for David Eugene Edwards - denne gang med sideprosjektet Woven Hand. Og for en fantastisk artist og scenepersonlighet denne fyren er! Den gudfryktige prestesønnen leverte igjen et paralyserende sett foran sin norske menighet.
Woven Hand / /
Hadde det vært opp til meg, kunne Edwards gjerne spilt i Oslo èn dag i uka uten at jeg hadde gått lei. Den ultradystre og andektige stemningen som skapes fra scenen, er han alene om i verden for øyeblikket. Med seg på scenen har han som sist Ordy Garrison på trommer og Daniel McMahon på piano, mandolin, bass og gitarer. Ny i livebesetningen er bassist Shane Trost|.
Klokka nærmer seg elleve når ting begynner å skje på scenen. John Dee var overraskende noe glissent da vi ankom ved halv elleve tida, men fylte seg kjapt opp når konsertstarten nærma seg.
David Eugene Edwards er som alltid 300% konsentrert, og utleverer så mye av sin harme og desperasjon til publikum at man blir helt satt ut. Mannen virker å være besatt av diverse skumle ånder, som ikke lar sjela hans være i fred et sekund.
En oppjaget og ekstremt tøff versjon av "Arrowhead" kommer tidlig i settet, og "Aeolian Harp" fra "Blush Music" det samme. Ellers, nydelige låter som "Blue Pail Fever", "Cripplegate", "Wooden Brother", "White Bird" og "Storys and Pictures" - alt framført på like manisk og rabiat vis fra DEE. Han er nå også en enormt dyktig gitarist, og stemmen er ubeskrivelig tøff. Midt i settet får vi også to 16 HP-låter framført av Edwards alene på gitar. "Strawfoot" glir over i "Wayfaring Stranger" - begge henta fra bandets ultimate verk "Secret South".
Før bandet går av scenen etter "The Good Hand", føler han for å gi publikum et lite ekstranummer før ekstranummeret. Alene på scenen med banjoen, drar han en fantastisk versjon av "Black Soul Choir", før han takker hjertelig for oppmøte og oppførsel. Det var forøvrig et eksemplarisk publikum som brukte søndagskvelden på John Dee. Dette er musikk som krever stillhet og konsentrasjon fra publikum, og ikke så mye som et kremt var å høre mellom låtene.
Som ekstranummer serveres en desperat og djevelsk god versjon av "Your Russia", og så var halvannen time i selskap med rockens mørkemann over - for denne gang. Men jeg blir nok ikke overrasket om vi ser enten Woven Hand eller 16 HP i landet igjen før året er omme. Fingers crossed!
Del på Facebook | Del på Bluesky