16 Horsepower: Hoarse

Med tre studioalbum på samvittigheten, kan 16 Horsepower trygt samle sine fineste live-øyeblikk og gi det ut på skive. Så har de nå også gjort. Bakgrunnen for utgivelsen var å vise at bandet har en ekstra snert i fremføringen av låtene live, en snert de aldri vil klare å fremskape i et studio, ifølge dem selv.

Av Ann-Sofi S. Emilsen // 03.05.01

At dette er en sterk samling låter er hevet over enhver tvil. Allerede fra åpningen med "American Wheeze" og ikke minst den maniske "Black Soul Choir" viser bandet hvilke kvaliteter de har som live-aktører. Bare vokalist David Eugene Edwards’ prestasjoner er jo nesten alene verdt denne skiva.

Med sin intense på-grensen-til-fistel-sang er han heftig og begeistret til stede, og han tar låtene med på oppover- og nedover-turer, alt etter som det passer seg. På banjo-visa "Black Lung" er vokalen hans lavmælt og avslappet, mens den på nevnte "Horse Head" er både sårbar, energisk og rå.

Verdt å merke seg er de originale valgene av coverlåter. 16 Horsepower ikler den gamle Creedence-klassikeren "Bad Moon Rising" en ganske så annerledes outfit enn det Fogerty og co. gjorde. Låta er nummeret inntil ugjenkjennelig, hadde det ikke vært for allsang-teksten som vel alle fra Tromsø til Calcutta har sunget med på en eller annen gang. Men versjonen er både spennende og utradisjonell, og gir låta ny spenst.

Som om ikke dét var nok finnes det på skiva også en versjon av Joy Divisions klassiker "Day Of The Lords"! Det er seigt, mystisk og mørkt. Edwards maner frem skapninger som ikke liker dagslys, i beste Nick Cave-ånd. Suggerende, er en god beskrivelse.

Som orkester er 16 Horsepower både annerledes og spennende med sin banjo- og cowboy-rock. På denne live-skiva har låtene og instrumentene kanskje enda mer nerve enn de har på studioinnspillingene, og det viser at målet med utgivelsen er nådd, nemlig å påvise at bandet takler det å stå på en scene og fremføre materialet sitt - på en glimrende måte.