Ryan Adams: Demolition
I løpet av fjoråret ble plutselig Ryan Adams en av de mest profilerte singer/songwritere verden over. Ikke direkte ufortjent etter sine to første album "Heartbreaker" og "Gold", men det kunne virke som han fikk en noe lettvint vei å gå i forhold til mange andre med samme, eller høyere kvaliteter. Men Adams viser igjen på "Demolition" at han er en meget habil låtskriver.
Planen til Adams var å gi ut inntil fem album med demolåter i løpet av året, men heldigvis modererte han seg til å plukke ut sine favoritter, og samle dem på èn skive, som altså har resultert i "Demolition".
Dette er en litt ujevn affære, med et par virkelig gode låter, og en del veldig ordinære ting. Og jeg er nødt til å være enig med hva en del andre anmeldere har skrevet om Adams, nemlig det at mannen uten tvil kler det rolige lydbilde bedre enn det bråkete. Når han stiller med fullt band, blir det ofte noe standardisert over det Ryan Adams presterer, men når tempoet slakkes og det akustiske lydbilde overtar, er han stort sett en fryd å lytte til. Et godt eksempel på dette, er de to siste konsertene han gjorde på Rockefeller, hvor han for omtrent ett år siden stilte alene med gitar og flygel, og gjorde en ekstremt bra konsert. I februar i år var han på plass med fullt backingband, noe som ikke var spesielt minneverdig.
Saker som "Cry On Demand" og den drivende gode countrylåta "Chin Up, Cheer Up" er de to mest outstanding sporene på "Demolition", og ellers er det mye bra, men lite spennende. Ryan Adams er ingen Townes Van Zandt, og langt ifra en Springsteen, men en dyktig låtskriver med masser av låtskrivertalent. Den dagen han kommer opp med ti sterke låter på en og samme skive, kan vi vente oss noe essensielt.
For uinnvidde er "Demolition" ikke det rette stedet å starte. For fansen derimot, leverer han nok varene også med dette albumet.
Del på Facebook | Del på Bluesky