Jim Hall: Jim Hall & Basses

En av de siste tiåras aller mest respekterte jazzmusikanter - spesielt blant medmusikanter - er utvilsomt gitaristen Jim Hall. Stadig nye generasjoner får ørene opp for hva Hall har betydd og betyr, og denne unike innspillinga med fem forskjellige bassister vil ikke akkurat svekke Halls anseelse.


Den nå 71 år gamle Jim Hall har gjennom fem tiår vært med på å prege moderne jazz. Han har vært med i uttallige konstellasjoner, og spesielt hans samarbeid med folk som Jimmy Giuffre, Lee Konitz, Sonny Rollins, Bill Evans og Art Farmer har satt varige spor etter seg i jazzhistoria. Halls spesielle klangoppfattelse og sterkt utviklede melodiske fornemmelse har vært en viktig inspirasjonskilde for en lang rekke musikanter, bl.a. gitarister som Bill Frisell, Pat Metheny og John Scofield.

Halls personlige innfallsvinkel til sound, melodiske linjer og luft i det musikalske uttrykket, har ført til at han alltid har likt å spille med bassister - og at bassister alltid har likt å spille med han. Disse møtene her er langt i fra de første duo-møtene Hall har hatt med bassister - fra før finnes det plateinnspillinger med både Ron Carter og Red Mitchell.

Her møter vi Hall i 13 "samtaler" med Scott Colley, Charlie Haden, Dave Holland, Christian McBride og George Mraz. I større eller mindre grad har Hall samarbeida med alle sammen de seineste åra, mens hans musikalske vennnskap med Haden går helt tilbake til 1959.

Her møter Hall, og vi, fem bassister med helt forskjellige måter å behandle den store fela på. Hall har hatt alle i bakhodet og vel så det da han skrev nye komposisjoner, og derfor har dette blitt ei meget variert og spennende reise.

Hall er kanskje den mest allsidige av alle jazz-gitarister på denne kloden og benytter sin fantastiske bredde til å tilpasse seg - men langt i fra anonymisere seg! - sine forskjellige venner og utfordrere. Her får vi hele spekteret fra nye originalkomposisjoner, via spontane improvisasjoner til kjent materiale som "Don't Explain" og "Besame Mucho", og ustanselig åpnes nye dører.

Jim Hall har vært med på å prege det moderne jazzbildet helt siden slutten av 50-tallet og absolutt ingenting tyder på at han har tenkt på å slutte med det. Disse møtene med fem av de ledende bassistene på den andre sida av dammen er nok en bekreftelse på at Jim Hall fortsatt sitter i førersetet. Jim Hall har vært og er en av de aller største, uansett instrument.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grand Slam: Live At The Regattabar

(17.01.01) Bak bandnavnet Grand Slam skjuler følgende herrer seg: Gitaristen Jim Hall, saxofonisten og klarinettisten Joe Lovano, bassisten George Mraz og trommeslageren Lewis Nash. Det betyr noen av de aller heftigste gutta i klassen innenfor akustisk, moderne jazz. Bandnavnet Grand Slam - storeslem på godt norsk - brukes på idrettsspråket om noen som har vunnet alt. Jeg synes det er greit at disse fire tar det i bruk innen musikken.


Jim Hall: Ballad Essentials

(15.06.00) Spørsmål: Hva har de ”unge” supergitaristene Bill Frisell, Pat Metheny og Mike Stern felles? Svar: Deres store forbilde heter Jim Hall. En av grunnene til at det er slik kan vi høre her. Bedre balladetolker med plekter i hånd finnes neppe.


Jim Hall & Pat Metheny: Jim Hall & Pat Metheny

(06.05.99) Pat Metheny er i manges ører vurdert som den ledende moderne gitaristen. Jim Hall har i årevis vært Methenys inspirator og læremester. Når de to endelig har bestemt seg for å sette hverandre musikalsk stevne, kan det umulig gå galt.


The Chris Potter Quartet: Vertigo

(25.02.99) Saxofonisten Chris Potter er 27 år gammel og har allerede bekledd sentrale roller hos bandledere som Red Rodney, Paul Motian, Jim Hall, Renee Rosnes og Dave Holland. Ikke småtterier akkurat, hans unge alder tatt i betraktning - og det er heller ikke hans siste utflukt under eget navn.


Jim Hall: By Arrangement

(09.02.99) Det er fortsatt ingen grunn til å undre seg over at Jim Hall er gitarforbildet framfor noen for mange på denne kloden.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.