The Rasmus: Into

Roll up! Roll up for the mystery tour! Jeg blir så glad av å høre denne plata at jeg simpelthen ikke kan motstå fristelsen av å ta denne kjente og kjære pop-introen i bruk. The Rasmus er noe av det mest feiende og friske pop/rock-bandet jeg hørt!


Lauri, Pauli, Eero og Aki - joda, The Rasmus kommer fra Finland. Men det er umulig å høre, hvilket i og for seg ikke er noe umiddelbart kompliment. Vanligvis setter jeg pris på musikk med særpreg, gjerne også et nasjonalt sådan. Jeg framhever det utelukkende for å fortelle at The Rasmus har et utprega internasjonalt snitt.

Min første innskytelse var Manic Street Preachers; jeg har fortsatt ikke glemt første gang jeg hørte "Generation Terrorists" - hvilket kick!

Etter hvert avslører The Rasmus seg mer som pop-musikere enn sine walisiske kolleger, i hvert fall slik Manics framsto i sin debut. Det viktigste er imidlertid at The Rasmus har en så fantastisk feeling for den gode melodi.

Akkurat som Def Leppard i sin tid spilte reinspikka pop, innpakka i hva som dengang ble ansett som heavy metal - akkurat sånn spiller The Rasmus like reinspikka pop, pakka inn i et røft, småtungt lydbilde.

Melodiene er... himmelske. Hvor ofte hører du et album der låtene, så å si uten unntak, byr på gledelige overraskelser?

Dette er ikke komplisert, ikke intellektuelt på noe vis. Ikke forvent deg annet enn pop, men det av ypperste kvalitet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


The Rasmus som reinspikka pop?

(17.12.22) Rise åpner med «Live and Never Die» som hadde passet veldig bra som musikken i sluttscenen/rulletekstene til en "Thelma and Louise" der damene overlever og strener avgårde fra bilen, vel vitende om at de er frie. Hvilken knallstart!


Vellykket finsk-ukrainsk samarbeid

(26.10.22) Et av mine guilty pleasures møtte jeg i Imatra i 2008 da jeg hadde feltarbeid der. Imatra er et meget underlig finsk tettsted i Sør-Karelen, et par kilometer fra grensa til Russland langs hovedfartsåren til St. Petersburg. Der ble jeg kjent med The Rasmus – jada, jeg liker søt emo pop også, så har jeg innrømmet det. Men Imatra, der de fleste innbyggerne er russere – enten styrtrike eller fattige arbeidere, ingen i mellom – var mitt første møte med store mengder russere. En selsom opplevelse.


NW Dag 2: Synth-ikoner og jærbuinger

(14.06.03) (Oslo/PULS): Etter at Linkin Park og The Sounds avlyste, ble det et reservepreget program på Norwegian Wood fredag. Litt lite folk til tross, festivalens andre dag ble også en musikalsk suksess - og litt mer sol enn dagen i forveien.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.