The Rasmus: Into

Roll up! Roll up for the mystery tour! Jeg blir så glad av å høre denne plata at jeg simpelthen ikke kan motstå fristelsen av å ta denne kjente og kjære pop-introen i bruk. The Rasmus er noe av det mest feiende og friske pop/rock-bandet jeg hørt!


Lauri, Pauli, Eero og Aki - joda, The Rasmus kommer fra Finland. Men det er umulig å høre, hvilket i og for seg ikke er noe umiddelbart kompliment. Vanligvis setter jeg pris på musikk med særpreg, gjerne også et nasjonalt sådan. Jeg framhever det utelukkende for å fortelle at The Rasmus har et utprega internasjonalt snitt.

Min første innskytelse var Manic Street Preachers; jeg har fortsatt ikke glemt første gang jeg hørte "Generation Terrorists" - hvilket kick!

Etter hvert avslører The Rasmus seg mer som pop-musikere enn sine walisiske kolleger, i hvert fall slik Manics framsto i sin debut. Det viktigste er imidlertid at The Rasmus har en så fantastisk feeling for den gode melodi.

Akkurat som Def Leppard i sin tid spilte reinspikka pop, innpakka i hva som dengang ble ansett som heavy metal - akkurat sånn spiller The Rasmus like reinspikka pop, pakka inn i et røft, småtungt lydbilde.

Melodiene er... himmelske. Hvor ofte hører du et album der låtene, så å si uten unntak, byr på gledelige overraskelser?

Dette er ikke komplisert, ikke intellektuelt på noe vis. Ikke forvent deg annet enn pop, men det av ypperste kvalitet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


The Rasmus som reinspikka pop?

(17.12.22) Rise åpner med «Live and Never Die» som hadde passet veldig bra som musikken i sluttscenen/rulletekstene til en "Thelma and Louise" der damene overlever og strener avgårde fra bilen, vel vitende om at de er frie. Hvilken knallstart!


Vellykket finsk-ukrainsk samarbeid

(26.10.22) Et av mine guilty pleasures møtte jeg i Imatra i 2008 da jeg hadde feltarbeid der. Imatra er et meget underlig finsk tettsted i Sør-Karelen, et par kilometer fra grensa til Russland langs hovedfartsåren til St. Petersburg. Der ble jeg kjent med The Rasmus – jada, jeg liker søt emo pop også, så har jeg innrømmet det. Men Imatra, der de fleste innbyggerne er russere – enten styrtrike eller fattige arbeidere, ingen i mellom – var mitt første møte med store mengder russere. En selsom opplevelse.


NW Dag 2: Synth-ikoner og jærbuinger

(14.06.03) (Oslo/PULS): Etter at Linkin Park og The Sounds avlyste, ble det et reservepreget program på Norwegian Wood fredag. Litt lite folk til tross, festivalens andre dag ble også en musikalsk suksess - og litt mer sol enn dagen i forveien.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.