The Walkabouts: Ended Up A Stranger

Chris Eckman og Carla Torgerson leverer og leverer... ustanselig. Litt urettferdig sagt, kanskje - for The Walkabouts er virkelig mye mer og noe ganske annet enn duoen Chris & Carla. Sammen er disse fem uovervinnelige.

Av Arild Rønsen // 04.12.01

Det er storslagent, som vanlig - ofte ikledd Glenn Slaters vakre stryk-arrangement. Og som vanlig går det i rusle-tempo. The Walkabouts er bandet for stearinlys og burgrunderrød duk på bordet, ikke pyro-effekter.

Dette innebærer ikke at de er uten evne til å være skarpe. Ta "Cul de Sac" som eksempel; det er vanskelig å gjøre musikk skarpere!

Men jevnt over vil de fleste være mer tilpass med Leonard Cohen som sammenlikningsgrunnlag. Det stemmer, og det stemmer ikke. Det går ofte like sakte for seg, og The Walkabouts bråker ikke nødvendigvis mer enn Cohen. De er bare så mye mer. Der Cohen av året blir enstonig og endimensjonal, legger The Walkabouts lag på lag - ikke minst ved at låtene får ganske så forskjellig stemning, i og med at Chris Eckman og Carla Torgerson som vanlig bytter på rollen som hovedvokalist.

De er begge svært så tro mot Walkabouts-uttrykket; likevel gir de sangene sine helt forskjellige og sine høyst personlige anstrøk. Det betyr noe helt annet i sangen ("Climb"), men er likevel illustrerende for hva jeg mener:

We both got fucked up, in my car.

Er du på jakt etter julepresang til en som gidder å tenke to tanker etter hverandre? Og som har tid til høre på noen som ikke løper avgårde i hundreogti? Om du ikke får positiv respons på "Ended Up A Stranger" skal du vite at det i hvert fall ikke er din skyld.

Mer sannsynlig er det at du ender opp med å kjøpe et eksemplar også til deg sjøl. Bare vent, så skal vi se om du ikke sitter der med et soundtrack for vinteren 2001/02:

"Life: The Movie" - just for the fuck of it.