Fra Seattle til Lisboa. ( )
Chris Eckman snakker, del I
- Om du kommer på tung rotasjon på radio i dag, er det virkelig grunn til å tenke over hva du driver med... Chris Eckman pirker i en hip salatrett mens han filosoferer over sine omgivelser. Saken er at han vært i Lisboa for å gjøre ferdig det siste albumet med sitt Walkabouts. Der lå Lamb på Topp 10, mens Britney Spears liksom aldri skjedde i Portugal... Det fins håp!
Chris Eckman/The Walkabouts
Trail Of Stars heter albumet, og som vanlig er det glitrende. Her i Skandinavia kommer det ut på den norskeide labelen S2 Records, en ikke så reint liten fjær i hatten. For hadde ikke Walkabouts kontrakt med selveste Virgin?
- Vi passa bare ikke på et major-selskap, sier Eckman. Virgin er ikke horrible, men apparatet er såpass stort at de ikke makter å ta hensyn til hvem vi er, de kunne ikke ta vare på sjelen i et band som The Walkabouts. Vi kunne aldri bli en skikkelig hit i Virgin-sammenheng (Backstreet Boys..., Red.) På en indie-etikett er vi topp prioritet, med alt hva det betyr.
Hjem igjen, til Europa
Chris Ekcman tilbragte fire måneder aleine i Lisboa. Her forma han sangene som skulle bli til Trail Of Stars.
- Jeg har vært der på turné mange ganger, og alltid hatt en forkjærlighet for Lisboa. Byen er mye billigere enn London, og helt annerledes interessant enn New York. Og været... Idet jeg skjønte at vi måtte bort fra Virgin, fant jeg også ut at jeg måtte gjøre noe annet for å få til noen virkelig bra sanger... Lisboa ble en slags flukt for meg.
Så kom han vel på et vis hjem igjen, også når han ble sittende fast i Portugal. To generasjoner tilbake stammer hele hans familie fra forskjellige steder i Europa, mest av alt Tyskland. Hans livsledsagerske, vokalisten Carla Olsson, er hva han kaller hundre prosent norsk. Hun har aner i Lærdal, og bestemor snakker fortsatt norsk.
Og hør her, folkens:
- I Seattle arrrangeres årlig Skandinavisk festival. Da går folk i bunad!
Hørt på makan?! Skal vi kanskje slite med pakistanere som kler seg pakistansk i dette landet i tre-fire generasjoner...!?
Med stand up-komikere som support
Forrige gang The Walkbaouts var på Europa-turné, var det som et slags storband i hvert fall om vi tar størrelsen i betraktning. I tillegg til bandet, fylte de scenen med 12 strykere.
- Det var en svært interessant opplevelse, men det går jo ikke an å holde på et slikt format. En sak er det økonomiske, men viktigere: I lengden gir det for lite rom for improvisasjon. Det sier seg sjøl at 12 musikere utstyrt med noter fordrer et temmelig strikt musikalsk opplegg.
- Men for all del; det var en suksess og vi gjorde bevisst turnéen en smule alternativ. Vi hadde for eksempel konsekvent lokale stand up-komikere som support, og en kunstutstilling fulgte oss hele veien. Om vi tjente penger? Nei, men det er da virkelig heller ikke visjonen med The Walkabouts. Det var godt å få denne idéen ut av kroppen, det var det viktigste.
I del to av dete intervjuet, vil du bl-a- få greie på hvordan Chris Eckman, som amerikaner, opplevde krigen i Kosovo. Han mener han bor i et land der flesteparten av innbyggerne har trøbbel med å finne Mexico på kartet...
Del på Facebook | Del på Bluesky