Terry Lee Hale: The Blue Room

Singer/Songwriter Terry Lee Hale har på albumet "Blue Room" spilt inn personlige og sterkt utrykksfulle kassegitarlåter preget av desperasjon og tungsinn.


I "Blue Room og "I Still Want You" er hele beholdninga Terry Lee Hale's vare men samtidig lett bistre vokal, akustisk gitar og tåredryppende munnspill. Ved hjelp av disse virkemidlene skapes en sørgmodig og resignert stemning. Produksjonen er detaljrik. Du kan formelig høre gitarstrengene gnikke og knirke.

I "Michigan Weather" merkes sammensmeltningen av country og blues. På dette albumet hadde vistnok Terry Lee Hale som mål å overstige rigide sjangerkonvensjoner. Her har han lykkes med akkurat dette og - for å bruke en klisje - hentet det beste fra to verdener. "Michigan Weather" innehar rikelig med blå stemninger.

Ikke så overraskende, kanskje, da albumet er produsert av en stemningskaper av rang, nemlig Chris Eckman fra The Walkabouts. Instrumenteringa og vokalen er perfekt avstemt og balansert i forhold til hverandre i kuttet "Michigan Weather" så vel som resten av albumet.

"She Makes Me er et ganske så intenst spor. Legg merke til det sprakende munnspillet som dukker opp som troll i eske. "Texas Rose" følger i samme leia. Både musikalsk og tekstmessig minner den faktisk om Nick Cave's mørke og truende morderballader.

I "Unmet" mangler den berømmelige nerven, som er alfa og omega innenfor folk/county/blues rammene Terry Lee Hale befinner seg i. Da blir det allerede i utgangspunktet enkle uttrykket vel ensformig.

Som sagt, alt i alt har Terry Lee Hale spilt inn et svært så uttrykksfullt album men med noen småsøvnige gitarklimpringer innimellom.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chris & Carla på norgesvisitt

(27.01.07) Chris Eckman og Carla Thorgerson fra det flotte bandet The Walkabouts, tar endelig turen til Norge igjen. De spiller i Skien, Stavanger og Oslo i midten av februar.


The Walkabouts: Acetylene

(19.05.06) Ei real bombe av et album! Og du syns et slikt uttrykk ikke egner seg for å beskrive musikken til The Walkabouts? Forklaring følger:


Walkabouts` Greatest Hits? Du bestemmer!

(17.03.03) Glitterhouse er i full gang med å sette sammen en CD med Seattle-melankolernes beste låter, og ber om innspill fra publikum.


The Walkabouts: Ended Up A Stranger

(04.12.01) Chris Eckman og Carla Torgerson leverer og leverer... ustanselig. Litt urettferdig sagt, kanskje - for The Walkabouts er virkelig mye mer og noe ganske annet enn duoen Chris & Carla. Sammen er disse fem uovervinnelige.


Lavmælt, men stort fra Chris & Carla

(07.06.01) (Oslo/PULS): Chris Eckman og Carla Torgerson er et særdeles hardtarbeidende musikkektepar. Fra 1984 har de sammen ledet Seattle-bandet The Walkabouts, og de har gitt ut en hel rekke glimrende plater. I tillegg har de de senere årene jobbet med norske Midnight Choir. Både som produsent (Chris) og gjesteartister på de tre siste platene. I 1993 fant de også ut at det var på tide med et sideprosjekt, og duoen Chris & Carla debuterte da med liveplata Shelter For An Evening, denne besto av både Walkabouts-låter i akustiske versjoner og materiale spesialskrevet for prosjektet.


The Walkabouts: Train Leaves At Eight

(08.09.00) Om alle plater som kommer ut hadde inneholdt minst en sang like fin som det svakeste som er representert på dette albumet... Da hadde vi alle hatt grunn til å mene et par hundringser for en CD var reine røverkjøpet. "Train Leaves At Eight" er i klasse med legendariske "Satisfied Mind" fra 1993.


Chris Eckman snakker, del II

(20.09.99) - Jeg oppholdt meg mye i Lisboa under krigen i Kosovo, sier Walkabouts-sjefen Chris Eckman. - Men Carla og jeg gjorde en mini-turné som endte i Wien. Krigen var på sitt toppunkt, og jeg befant meg plutselig i et radiostudio, sammen med en albaner og en serber. Programlederen spurte om jeg, som amerikaner, støtta bomberegnet over Jugoslavia? Jeg sa som sant var at jeg hadde svært vondt for å støtte bombing, i hvert fall av sivile mål. Serberen i studio sa et eller annet på fuck, reiste seg brått opp fra sin stol og... ja, det radioshowet ble vel noe annerledes enn programledelsen hadde planlagt.


Chris Eckman snakker, del I

(06.09.99) - Om du kommer på tung rotasjon på radio i dag, er det virkelig grunn til å tenke over hva du driver med... Chris Eckman pirker i en hip salatrett mens han filosoferer over sine omgivelser. Saken er at han vært i Lisboa for å gjøre ferdig det siste albumet med sitt Walkabouts. Der lå Lamb på Topp 10, mens Britney Spears liksom aldri skjedde i Portugal... Det fins håp!


The Walkabouts: Trail Of Stars

(24.08.99) - Vi havner alle en eller annen gang i rennesteinen, mente Oscar Wilde – og la lakonisk til: - Men noen av oss blir liggende å titte på stjernene. Chris Eckman har brukt noen måneder av sitt liv på å vandre under Lisboas nattehimmel – for så å komme opp med et sant stjerneskudd av et album.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.