Ring: Lunetic As You Are

Filip Ring Andersen er tilbake med en oppfølger-EP etter den kritikerroste Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love, som ble utgitt i et begrenset vinyl-opplag tidligere i år. Ring ble til tider genierklært etter denne utgivelsen, og lovordene sitter nok ikke spesielt mye løsere etter denne geniale utgivelsen.


Fire psykedeliske popperler blir vi servert på Lunetic As You Are, og disse låter minst like bra som det beste fra ovennevnte album.

Ring er brilliant angsladet pop, med sorgmuntre melodier som kryper inn under huden på deg om du er det rette humøret (les: ikke spesielt lystig), og selv om han ikke er noen stor vokalist når det gjelder stemmeprakt, nærmest hvisker han seg gjennom låtene på en fabelaktig måte som kler musikken ypperlig.

Bruken av noe spesiell intrumentering er også spennende, selv om det akkustiske lydbilde alltid står i fremste rekke. På den første låta får vi faktisk gjenhør med det relativt døfødte instrumentet kazoo; sist hørt på noen makabre 80-talls låter; og selv om akkurat dette etter min mening ikke er noen geni-strek som forbedrer låta nevneverdig, så vitner det at vi har å gjøre med en svært så eksperimentiell og eksentrisk herremann, som tør å prøve ut nye ting.

Lunetic As You Are inneholder fire sterke spor som alle har sin spesielle sjarm, og som alle viser at herr Ring er en kreativ og orginal låtskriver
Noen ynder å kalle musikken country; andre mener det går under betegnelsen psykedelia eller lo-fi rock, men spiller det egentlig noen rolle, så lenge det er bra musikk?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ringelyd!

(03.08.01) (Oslo/PULS): Filip Ring Andersen og hans medspillere i bandet Ring har nettopp lagt ut på en liten Norgesturne. En av de første stoppene på turen var jazzklubben Blå i Oslo. Her hadde de invitert kameraten Martin Hagfors aka Groan Alone, kjent fra band som Home Groan og HGH. Det var altså duket for en aften med vindskeiv country og beinflørtende bluegrass.


Ring: Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love (LP)

(09.01.01) Kristiansandbandet Ring - eller Filip Ring Andersen og hans skiftende sammensvorne - er ute med sitt fjerde album på snaue tre år. Selv om selskapet hans - Krank Records - har skifta navn til Krank-Diskoz, er det fremdeles melankolsk-harmonisk lo-fi regnværspop som serveres. Og som sære lo-fi-friks de er, gis albumet selvfølgelig bare ut på vinyl.


Blå Krank-aften

(01.09.00) Om det var EMIs interesse rundt Kristiansandselskapet Krank Records, eller langvarig og ufortrøden jobbing fra Ridder av den brune Ring, Filip Ring Andersen, skal være usagt, men Neojazzklubben Blå hadde iallefall viet tre av selskapets band en egen aften, den siste dagen før septembervindene setter inn.


EMI kjøper Kristiansands Krank Records

(18.08.00) Undergrunnslabelen Krank Records - drevet av idealisten og fronter i gruppa Ring, Filip Ring Andersen - blir i løpet av høsten en underlabel av EMI Norge.


Ring without fire

(07.07.00) De lokale Kristiansanderne Ring, med frontmann Filip Ring Andersen i spissen, hadde en strålende mulighet til å eksponert seg for et utenbyspublikum uten å forlate byen, men benytta desverre ikke sjansen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.