Folk & Røvere: Ihvertfall Litt (sgl)

Det er sommer, noe som betyr ny singel fra Ulphs Folk & Røvere. I fjor ga de ut den såre og nydelige "Dust", og fortsetter med "Ihvertfall Litt" sin søken etter kjærligheten blant cafégjestene på Grünerløkka. Uten et åpenbart refreng klarer F&R likevel å få oss til å sette enda større pris på sommeren, ihverfall litt.


Siden fjorårets beste F&R-album - It's A Baby, Baby I Luv You Thing - har Ulph og hans skiftende kumpaner bidratt med nok en original coverversjon, i det de oppdaterte fyringslåta "Kaya" på samlealbumet Marley På Norsk i februar.

Noe av det som har gjort singlene til F&R ekstra kuriøse er nettopp at de inneholder bonusspor i form av sære, groovie og til tider nesten uigjenkjennelige coverversjoner. Så er ikke tilfelle denne gangen. Kun én eneste låt er med her.

Imidlertid er det deilig å konstantere at Ulph heller ikke på denne singelen har overlatt vokalen til et av disse utallige kvinnemenneskene han vanker på café sammen med. For denne gangen er det tydeligvis knute på tråden med samtlige, hvis man skal tro teksten - Nå er jeg lei av å gå rundt å savne deg. Får håpe han ikke treffer en som tar over mikrofonen på neste skive iallefall. For den jobben gjør han definitivt best sjøl!

Kompet er sedvanlig deilig og daskende, sløyt og behagelig, likeså Ulphs sang. Teksten handler som vanlig om cafélivet, men er heldigvis mer personlig og blottleggende enn den vanlige overflatiske konversasjonen i lysløypa langs Thv. Meyersgt.

Ulph utvikler seg stadig som tekstforfatter og denne gangen er han både morsom, allment pesonlig og litt arrogant. Akkurat passe for opprettholde imaget. Således passer det ham også at sko- og klesbutikken D'Lirium (selvfølgelig på Grünerløkka, eller retter Ny York) er med og sponser utgivelsen og bruker låta i tv-reklamen sin på Metropol.

Sjøl har jeg litt problemer med den biten med å bruke låter som rein konsummusikk, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at det påvirker Ulph som en fri kunstner. Men prinsippielt, liksom.

Forøvrig har jeg sterk mistanke om at F&R jobber hardt med nytt album om dagen, uten at jeg har hørt noe om releasedato. Faktisk har jeg også hørt rykter om et oppsummerende samlealbum, der denne singlen skulle være den uutgitte lokkebiten.

Jeg ville foretrekke det første, for holder de nivået til "Ihvertfall Litt" gjennom et helt album, kan vi se fram til en behagelig avbrytelse i hverdagen, som fort kan bli F&Rs beste langspiller til nå!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folk & Røvere: Lysrædd

(23.04.08) Elektronika-veteran Ulf Nygård er klar med sin sjette plate, hele fire år etter samleplaten "Sommer Hele Året" fra 2004. Ute skinner sola, men de som venter seg sommer hele året igjen bør investere noe annet enn "Lysrædd". Som tittelen tilsier, dette er ikke akkurat det ultimate sommerparty-albumet.


Ihvertfall singel fra Folk & Røvere

(30.05.01) Fredag 8. juni blir Folk & Røveres nye sommersingel gitt ut. I år er tittelen den noe kryptiske "Ihvertfall Litt", som sikkert vil virke mer naturlig i sin rette sammenheng. Som for eksempel i tv-reklame på Metropol som konsummusikk for sko- og klesbutikken D'Lirium, slik den til nå har blitt presentert.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Folk & Røvere: It's A Baby, Baby I Luv You Thing

(12.09.00) Hun har kommet litt i bakgrunnen i bandet, vokalisten Anita Nansy Valderhaug. Hun låter vidunderlig, og det er ubegripelig at målfolket ikke benytter denne propagandajuvelen i kampen mot Høyrebyrådet som - med god hjelp av AP og SV - er i ferd med å fjerne nynorsk fra Oslo-skolen. "Karma" på bokmål kunne aldri i verden fått en slik herlig schwung!


- Musikk er en naziting!

(16.08.00) Ikke før røverhøvding Ulph sjøl tok over leadvokalen i Folk & Røvere i fjor, har det etter min mening blitt sving på sakene. Derfor tilhører jeg den nye generasjonen fans som ikke gråter over tapet av jumfrustemmen til Beate Lech, hverken når det gjelder klang eller frasering. Når Røverne i tillegg har klart å komme opp med sin desidert beste låt ("Dust") nå i sommer - og har lovt oss et nytt album om få uker - benytta PULS sjansen til å tjuvtitte ned i kaffekoppen til dette ikonet på Grünerløkkas cafémusikkmiljø. Stedet var selvfølgelig en av de nye caféene, italienske "Il Moro".


Sløyt og slapt fra Røverne

(12.08.00) Folk & Røveres eneste liveopptreden denne høsten ble en litt blanda opplevelse. Åstedet var Blå og anledningen var Oslo Jazzfestival. Først måtte vi lide oss igjennom en halvakustisk oppvarmingsact (Shining), som lød som en blanding av skjeggjazz og heroinjazz, og som aldri tok slutt. Til og med Røver-høvding Ulph begynte å bli rastløs i de langdrøye timene før disiplene hans endelig kunne entre scenen i et rimelig fullsatt lokale nærmere halv to på natta.


Folk & Røvere: Dust (sgl.)

(02.08.00) Oppfølgern til fjorårets sommerhit "Yess!" har foreløpig ikke blitt den samme hyllevelter'n som forløpern, men dere som har hørt den på p3 er sikkert enig; denne her er klart bedre! Og lover bra for albumet «It's A Baby, Baby I Love You Thing" som er rett rundt hjørnet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.