Sløyt og slapt fra Røverne

Folk & Røveres eneste liveopptreden denne høsten ble en litt blanda opplevelse. Åstedet var Blå og anledningen var Oslo Jazzfestival. Først måtte vi lide oss igjennom en halvakustisk oppvarmingsact (Shining), som lød som en blanding av skjeggjazz og heroinjazz, og som aldri tok slutt. Til og med Røver-høvding Ulph begynte å bli rastløs i de langdrøye timene før disiplene hans endelig kunne entre scenen i et rimelig fullsatt lokale nærmere halv to på natta.


Folk & Røvere / /


Ulph hadde tidligere avslørt at han til undertegnedes store skuffelse ikke kom til å stå på scenen, men kun skulle overvåke det hele fra miksepulten.

De åpna med en triphopversjon av "Flickan I Havanna". Ganske morsomt, hvis du var i stand til å høre Nancys altfor lavt skrudde vokal gjennom teipene som lå i bånn og Sjur Miljeteigs sordinbefengte trompet.

Hun fikk sunget et par låter til, før de begge gikk av og teipene fikk spille seg gjennom en hel "låt" uten folk på scenen. En litt merkelig live-variant, som unektelig virka litt demoralisernde på et forventningsfullt publikum.

Så kom Ranveig (visstnok fra utestedet Fru Hagen) opp og sang en tøff og punka versjon av den nye singelen, "Dust", og responsen fra salen var ikke til å ta feil av. Vill jubel, og konserten var "back on the track", trodde vi. Men Ranveig løp bare rett ned igjen - og det oppsto en laaang pause. Litt amatørmessig regissert.

Deretter entra Beate Lech og sang "Bris" og "Fru Hagen" på sin vanlige "påle i ryggen"-måte, mens hun sto og veiva fælt med arma for å komme inn i groovet. Trompetist Sjur var fremdeles med oss, og bestemte seg for å ta over hele showet sjøl, da frøken Lech tok kvelden.

Ut av PA'n strømmet kompet til Sinatras "Fly Me To The Moon", forsterka av techno-groove, og publikum tok helt av. Jeg ble stående med en litt flau smak i kjeften da jeg oppdaga at Sjur sto og mima til playbacket. Selv om leppene hans var rimelig bra synkronisert med sangen avslørte han seg gjennom dårlig pustekoordinering. Det er mulig at dette var en gimmick i seg sjøl, at man skal kjøre full playback-pakke, mener jeg - men for meg ble dette for mye Great Garlic Girls.

Flere faktorer tyda imidlertid på at hele gig'en var et lavbudsjett-opplegg, som ga seg utslag i at de hadde måttet droppe røykmaskinen. Dette måtte Sjur kompensere for ved å kjederøyke hele konserten gjennom - selv på de Kruder & Dorfmeister-aktige låtene han spilte trompet. På den måten fikk de skapt en New York-jazz-club-stemning uten større kostnader enn et par tjuepakninger Prince.

Nå tok DJ'ene stadig mer over og kjørte ut soul- og disco-kompene sine. Ingen av jentene kom opp og sang noe mer, og vi var vel litt skuffa da det hele var over halvannen time seinere. Neste gang bør Ulph sjøl vise seg på podiet. At Sjur Miljeteig skal være Folk & Røveres røde tråd gjennom en hel konsert er mer enn jeg klarer å svelge, selv om jeg ikke har noe i mot ham i seg sjøl. Jeg mener bare det gir en feil identitets-følelse i forhold til hva jeg forbindet med Folk & Røvere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folk & Røvere: Lysrædd

(23.04.08) Elektronika-veteran Ulf Nygård er klar med sin sjette plate, hele fire år etter samleplaten "Sommer Hele Året" fra 2004. Ute skinner sola, men de som venter seg sommer hele året igjen bør investere noe annet enn "Lysrædd". Som tittelen tilsier, dette er ikke akkurat det ultimate sommerparty-albumet.


Folk & Røvere: Ihvertfall Litt (sgl)

(02.06.01) Det er sommer, noe som betyr ny singel fra Ulphs Folk & Røvere. I fjor ga de ut den såre og nydelige "Dust", og fortsetter med "Ihvertfall Litt" sin søken etter kjærligheten blant cafégjestene på Grünerløkka. Uten et åpenbart refreng klarer F&R likevel å få oss til å sette enda større pris på sommeren, ihverfall litt.


Ihvertfall singel fra Folk & Røvere

(30.05.01) Fredag 8. juni blir Folk & Røveres nye sommersingel gitt ut. I år er tittelen den noe kryptiske "Ihvertfall Litt", som sikkert vil virke mer naturlig i sin rette sammenheng. Som for eksempel i tv-reklame på Metropol som konsummusikk for sko- og klesbutikken D'Lirium, slik den til nå har blitt presentert.


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Folk & Røvere: It's A Baby, Baby I Luv You Thing

(12.09.00) Hun har kommet litt i bakgrunnen i bandet, vokalisten Anita Nansy Valderhaug. Hun låter vidunderlig, og det er ubegripelig at målfolket ikke benytter denne propagandajuvelen i kampen mot Høyrebyrådet som - med god hjelp av AP og SV - er i ferd med å fjerne nynorsk fra Oslo-skolen. "Karma" på bokmål kunne aldri i verden fått en slik herlig schwung!


- Musikk er en naziting!

(16.08.00) Ikke før røverhøvding Ulph sjøl tok over leadvokalen i Folk & Røvere i fjor, har det etter min mening blitt sving på sakene. Derfor tilhører jeg den nye generasjonen fans som ikke gråter over tapet av jumfrustemmen til Beate Lech, hverken når det gjelder klang eller frasering. Når Røverne i tillegg har klart å komme opp med sin desidert beste låt ("Dust") nå i sommer - og har lovt oss et nytt album om få uker - benytta PULS sjansen til å tjuvtitte ned i kaffekoppen til dette ikonet på Grünerløkkas cafémusikkmiljø. Stedet var selvfølgelig en av de nye caféene, italienske "Il Moro".


Folk & Røvere: Dust (sgl.)

(02.08.00) Oppfølgern til fjorårets sommerhit "Yess!" har foreløpig ikke blitt den samme hyllevelter'n som forløpern, men dere som har hørt den på p3 er sikkert enig; denne her er klart bedre! Og lover bra for albumet «It's A Baby, Baby I Love You Thing" som er rett rundt hjørnet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.