- Clap for me, London...

(London/PULS): Water Rats, et gammelt teater i Kings Cross , er hjemsøkt av nordmenn i kveld. Skarrende bergens "r"-er skjærer gjennom surret av stemmer fra den 100-talls sterke folkemengden. De har kommet hit i kveld for å se sine gamle venner Libido spille noe som kan karakteriseres som en comeback-konsert. Den som ber publikum slå håndflatene sammen i takt med Jørgens trommer er vokalisten Even, først på engelsk, så mer passende, ettersom 80% i salen tydeligvis er landsmenn, mumlende på norsk: "Klapp for meg då....." Og Even ser så feberaktig sliten og skjønn ut at vi gjør som han befaler - og klapper.


Libido / /


Libido som dro fra Bergen og spilte inn et kraft-riff-pop album for Fire Records, er nå uten kontrakt, men sikkert ikke for lenge. Et halvt album har allerede blitt spilt inn hos Jørgen Treen i Bergen, og er ment å fullføres i juli. De har også lagt til besetningen med Becky som spiller keyboard og synger vakre harmonier med Even.

De nye sangene som blir spilt i kveld er av den samme melodiøse tung-pop'en som preget debutalbumet, med litt mer lekenhet i bass-avdelingen. Catos håndtering av instrumentet sitt bringer klassiske bass-øyeblikk fra fortids storheter som King Crimson og Black Sabbath til minne, og legger sammen med Jørgens slagverk-prestasjoner et sugende og solid underlag for Evens lekne vokalmelodier.

Høydepunket kommer for min del med "Always In My Shadow" fra det ovennevnte første albumet; skjærende melankolsk, feiende flott med et refreng som en middels orkan i følelsesstyrke...

En annen live-favoritt er cover-versjonen av Kate Bush sin "Running Up That Hill", en sang Libido gjør som om den var deres, faktisk så burde den ha vært deres! De dobler den suggerende kvaliteten til originalen, og med den ekstra tyngden de tilfører sangen forvandles den fra lettere forstyrrende til komplett uhyggelig - men uhyre vakkert.

Libido spiller et gjennomført intenst, til tider hvitglødende sett, og etter publikums reaksjon å dømme er de hjertelig velkomne tilbake når som helst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Magnetisk smittende fra Magnet

(08.01.23) En av våre mest sofistikerte låtskrivere er tilbake.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Magnet: The Simple Life

(27.03.07) Strengt tatt kjemper han bare med seg sjøl. Dette innebærer ikke at det ikke fins andre norske artister som lager gode plater. Det betyr bare at Even "Magnet" Johansen har funnet sin egen nisje; ingen andre låter som han. Dette til tross, lager han musikk for det brede pop-publikumet. Slikt kalles kunst.


Magneten i storform!

(08.08.04) Magnets liveopptredener har en lei tendens til å svinge kraftig i kvalitet. Men på Rockefeller fredag kveld viste han seg fra sin aller beste side. Og da synger og spiller han med en artistisk overbevisning ingen kan svare for i moderne norsk rockehistorie, - kanskje med unntak av Thomas Dybdahl og hovedmedlem i Mannskoret som dukket opp halvveis uti konserten, nemlig Prepple Houmb og hans Dum Dum Boys.


Prepple og Magnet på samme scene!

(05.08.04) Fredag kveld er Even "Magnet" Johansen nok en gang tilbake på Rockeller. Denne gangen med Mannskoret i ryggen, der blant andre Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen, Atle Antonsen og Knut Akselsen har fast plass i rekkene.


Magnet: Bergens mest romantiske musiker?

(30.04.04) (Bergen/PULS): Han gjorde rent bord på hjemmebane og hadde publikum på sin side hele tiden. Et fullt Logen viste respekt for kunstneren Magnet.


- Har dere det sånn passe bra?

(17.01.04) (Oslo/PULS): Jim Stärk var første band ut i torsdagens dobbeltkonsert med Magnet. – Har dere det bra, spør vokalist Einar Stokke midtveis i forestillingen. Et kjølig Rockefeller holder nesten tyst. – Har dere det sånn passe, spør Stokke i et andre forsøk på å etablere kontakt. Og da svarer publikum med et langt tydeligere ”JAAA”.


Magnetiske popsongar

(25.09.03) (Bergen/PULS): Det er ikke lenger noen tvil. Even Johansen aka Magnet tilhører det absolutt øverste sjiktet av singer/songwritere vi har om dagen. Konserten i Bergen var både magisk og fengslende.


Magnet utsatt for sensur i USA

(23.05.01) Libido-vokalist Even Johansens soloprosjekt Magnet er blitt offer for sensur på amerikanske radiostasjoner. Låta "Where Happieness Lives" fra fjorårsalbumet Quiet & Still inneholder nemlig ordet Fuck, og er blitt erstatta med et pip på CD-kopier distributøren har sendt ut til radioene.


Cato Salsa imponerte

(25.02.01) (Tromsø/PULS): Denne kvelden ble tilbrakt på Driv i lag med et igjen varierende antall publikummere. Bandene i kveld var Magnet, St.Thomas and The Magic Club, Lorenzo, 5:56, Cato Salsa Experience og Floora. Uheldigvis fikk jeg ikke med meg Floora, men de jeg i ettertid pratet med sa at det var veldig kult.


Magnet: Quiet and Still

(22.11.00) Even Johansen, kjent fra band som Libido og Chocolate Overdose, har her gjort noe så vågalt som å gi ut et solo-album, hvor vedkommende spiller alle instrumenter, såvel som å ha produsert hele innspillingen. Gaper han litt for høyt her? Nja, det kan vel diskuteres.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.