Magnet: The Simple Life

Strengt tatt kjemper han bare med seg sjøl. Dette innebærer ikke at det ikke fins andre norske artister som lager gode plater. Det betyr bare at Even "Magnet" Johansen har funnet sin egen nisje; ingen andre låter som han. Dette til tross, lager han musikk for det brede pop-publikumet. Slikt kalles kunst.


Med unntak av strykere og et par blåsere, spiller han så godt som alt sjøl. Magnet har full kontroll.

Musikalsk er han ofte intrikat, som i "Count". Den er kledd i et strykerkomp som ikke akkurat er det George Martin brukte i "Yesterday". Likevel blir det aldri direkte vanskelig tilgjengelig - i hvert fall ikke etter å ha hørt sangen noen ganger. Men altså; dette er definitivt ikke noe for Aqua-publikumet.

Her fins en cover - og ikke hvilken som helst cover! "She's Gone" tilhører ikke den mest kjente delen av Bob Marleys fantastiske katalog, men i "norsk" drakt fungerer den aldeles utmerka. Denne plystringa er jo bare helt fabelaktig! Og minner meg på at jeg denne sommeren skal ta meg tid til å rusle strandlags, å gjøre ikkeno', med Bob Marley på øret.

Min favoritt heter "Navigator", og jeg sender den ut til alt folket med anbefaling. Da tenker jeg du kommer deg i butikken, og det litt brennkvikt. Kanskje tenker du også sånn som jeg gjør; vrir litt på kjønnsproblematikken, og tenker på opphavsmannen, idet han synger it's so hard to say no to a woman like you.

Du har helt sikkert stilt store forventninger til dette albumet. "The Simple Life" gir deg alt du må ha gått og lengta etter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Magnetisk smittende fra Magnet

(08.01.23) En av våre mest sofistikerte låtskrivere er tilbake.


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Magneten i storform!

(08.08.04) Magnets liveopptredener har en lei tendens til å svinge kraftig i kvalitet. Men på Rockefeller fredag kveld viste han seg fra sin aller beste side. Og da synger og spiller han med en artistisk overbevisning ingen kan svare for i moderne norsk rockehistorie, - kanskje med unntak av Thomas Dybdahl og hovedmedlem i Mannskoret som dukket opp halvveis uti konserten, nemlig Prepple Houmb og hans Dum Dum Boys.


Prepple og Magnet på samme scene!

(05.08.04) Fredag kveld er Even "Magnet" Johansen nok en gang tilbake på Rockeller. Denne gangen med Mannskoret i ryggen, der blant andre Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen, Atle Antonsen og Knut Akselsen har fast plass i rekkene.


Magnet: Bergens mest romantiske musiker?

(30.04.04) (Bergen/PULS): Han gjorde rent bord på hjemmebane og hadde publikum på sin side hele tiden. Et fullt Logen viste respekt for kunstneren Magnet.


- Har dere det sånn passe bra?

(17.01.04) (Oslo/PULS): Jim Stärk var første band ut i torsdagens dobbeltkonsert med Magnet. – Har dere det bra, spør vokalist Einar Stokke midtveis i forestillingen. Et kjølig Rockefeller holder nesten tyst. – Har dere det sånn passe, spør Stokke i et andre forsøk på å etablere kontakt. Og da svarer publikum med et langt tydeligere ”JAAA”.


Magnetiske popsongar

(25.09.03) (Bergen/PULS): Det er ikke lenger noen tvil. Even Johansen aka Magnet tilhører det absolutt øverste sjiktet av singer/songwritere vi har om dagen. Konserten i Bergen var både magisk og fengslende.


Magnet utsatt for sensur i USA

(23.05.01) Libido-vokalist Even Johansens soloprosjekt Magnet er blitt offer for sensur på amerikanske radiostasjoner. Låta "Where Happieness Lives" fra fjorårsalbumet Quiet & Still inneholder nemlig ordet Fuck, og er blitt erstatta med et pip på CD-kopier distributøren har sendt ut til radioene.


- Clap for me, London...

(17.05.01) (London/PULS): Water Rats, et gammelt teater i Kings Cross , er hjemsøkt av nordmenn i kveld. Skarrende bergens "r"-er skjærer gjennom surret av stemmer fra den 100-talls sterke folkemengden. De har kommet hit i kveld for å se sine gamle venner Libido spille noe som kan karakteriseres som en comeback-konsert. Den som ber publikum slå håndflatene sammen i takt med Jørgens trommer er vokalisten Even, først på engelsk, så mer passende, ettersom 80% i salen tydeligvis er landsmenn, mumlende på norsk: "Klapp for meg då....." Og Even ser så feberaktig sliten og skjønn ut at vi gjør som han befaler - og klapper.


Cato Salsa imponerte

(25.02.01) (Tromsø/PULS): Denne kvelden ble tilbrakt på Driv i lag med et igjen varierende antall publikummere. Bandene i kveld var Magnet, St.Thomas and The Magic Club, Lorenzo, 5:56, Cato Salsa Experience og Floora. Uheldigvis fikk jeg ikke med meg Floora, men de jeg i ettertid pratet med sa at det var veldig kult.


Magnet: Quiet and Still

(22.11.00) Even Johansen, kjent fra band som Libido og Chocolate Overdose, har her gjort noe så vågalt som å gi ut et solo-album, hvor vedkommende spiller alle instrumenter, såvel som å ha produsert hele innspillingen. Gaper han litt for høyt her? Nja, det kan vel diskuteres.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.