Fairfucked og fornøyd

(Oslo/PULS): De tre hardcore og punk-baserte bandene Totalt Jävla Mörker, Fairfuck og Next Life var booket inn for å få ut aggresjon og sparke rompe på Blitz lørdag. Da klokka passerte elleve var det fortsatt skremmende tomt, men det varte heldigvis ikke lenge, for så snart Hai og Tormod i Next Life startet showet med sin hylende og skrapende "Gore On The Floor", strømmet folk inn fra Blitz' mange kriker og kroker.


Nex Life, Fairfuck, Totalt Jävla Mörker / /


Sceneshowet til Next Life var ikke fullt på høyde med forrige konsert, dels på grunn av kjedelig scene med dårlig lyssetting, dels på grunn av repertuaret som ikke hadde fullt så mange energiske låter som sist gang. Men dette var ubetydelig for de fleste, som var kommet for å høre det utvidede enmanns-bandet med sin karakteristiske Japansk hardcore-inspirerte lo-fi-terror-musikk.

Bandet stilte med ferdiginnspilte Commodore 64-samples og doble basstrommer produsert på Amiga 1200 som bakgrunnslyd til heftig og kjapp gitar og et billig Casio-orgel. Det kan være vanskelig forestille seg slik musikk, men det ble sagt at de til tider minnet om en tidlig utgave av Iron Maiden, selv om vi snakker om to vidt forskjellige konsept. Uansett, etter endt session ba folk om mer, og den spretne gitaristen og den passive keyboardisten dro på med ytteligere to låter.

FAIRFUCK

Etter Hardcore var det dags for hardcode-punk ved det upolitiske Kongsbergbandet Fairfuck. Gutta åpnet spenstig med instrumentalen "Car Chase", og hadde videre låter som "Tracing My Habbits" og "Small Minds, Big Tears".


FAIRFUCK: William fra godt innarbeidede Tiebreak ( )

Sceneshowet var kanskje ikke like energisk som man kunne forvente av et slikt band, men det ble holdt oppe av den noe hengslete gitaristen William fra velkjente Tiebreak, samt en pikevennlig vokalist kledd i englehvit trøye.

Undertegnede la ikke så godt merke til nyansene og hvor bra bandet spillte, men nevner isteden gitaristene som stemte sine instrumenter på fullt volum og røyk en streng mot slutten av showet. I tillegg var det underholdende å se gitarist William og vokalist John-Eivind bytte roller, spesielt fordi vokalisten ikke kunne spille gitar(!?)

TOTALT JÄVLA MÖRKER

Uansett, det var svenskene som skulle vise seg st for hovedparten av gagsene, nemlig gutta i Totalt Jävla Mörker fra Skellefteå i Nord-Sverige. Bandet spiller Crust-hardcore og til tider minner om velkjente Skitsystem, var på en liten turne og kom rett fra Trondheim for å rocke i Oslos mest kjente punk-lokale.

Med femten kjappe låter og lydustyret mer eller mindre frivillig utlånt fra Fairfuck sparket de i gang sitt politiske show. Låtene var meget korte og konsise, og hadde hvert sitt lille humoristiske eller kritiske poeng. Gutta leverte gutta ogs et snertent og meget underholdende sceneshow i beste svenskestil.

Spesielt verdt nevne var låtene "Punkkille På Pubjävel", "Annu Et Krig", og "Fremskrittspartiet", sistnevnte en låt som selvfølgelig jaget opp de allerede småvoldelige blitzerne som stod og dissa hverandre under store deler av konserten.

Konserten gikk mot slutten, og bortsett fra noen hyperaktive hanekam'ere som stod rett foran scenen og gjorde det utrivelig for visse andre, var nok de fleste enige om at det hadde vært en bra hardcode/punk-kveld med bra driv og tempo på tross av en dårlig lyssatt scene som ikke alltid fungerte like godt visuellt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Next Life til Sørøst-Asia

(30.07.01) Oslo-bandet Next Life - som spiller det de sjøl kaller progressiv C 64-Violence, en instrumental og original hardcore-variant - er invitert til Sørøst-Asia-turné neste år. Arrangører er Food Not Bombs, en amerikansk veggis-organisasjon som lenge har hatt tett samarbeid med hardcore-miljøet.


Tag-team wrestling med Jr Ewing og Next Life i Tyskland

(03.07.01) (Wolfenbüttel, Tyskland/PULS): Følelsen var god allerede da vi for første gang kom inn i dette lille lokalet. Mumpitz Jugendcafè ligger byen Wolfenbüttel som kanskje kan sammenliknes med Horten i størrelse. Hittils hadde turen vært glimrende, og vi hadde allerede blitt forelsket i den tyske gjestfriheten - og matporsjonene.


Next Life: Red End (7' EP)

(11.03.01) Noen skiver er vanskeligere å plassere enn andre, selv innenfor dagens mangfold av sjangere. Next Life kaller musikken sin Progressiv og Agressiv C 64-Violence, og refererer da til både lo-fi techno gjennom bruk av Commandore 64/Amiga-maskiner og Violence som i hardcorestilen Power Violence. Uten å være uenig i de gitte henvisningene, kan vi også legge til at musikken ligger veldig nær opp til kompet Deutche Amerikanische Freundschaft (DAF) hadde utvikla på deres andrealbum "Die Kleinen Und Die Bösen", som kom ut på Mute Records i 1980.


Next Life i Elektrisk Varieté på Blå

(04.02.01) (Oslo/PULS): Marius von der Fehr fra Kunstakademiet var iniativtakeren for denne varietéen som inneholdt fire sterke og energiske innslag; to visuelle innslag, en monolog og en mini-konsert. De noe beskjedne lokalene på Blå lot seg sakte men sikkert fylle opp, og idet showet starta, var det trangt.


Et høyst uvanlig release-party

(25.01.01) (Oslo/PULS): Da amiga-chaos guttene i Next Life inviterte til releaseparty, inviterte de oss like godt til båten en kamerat av dem eier på Aker Brygge. En liten båt, kan jeg legge til. Med keyboardist Petter Snekkestad spillende fra en seng, grunnet liten plass, og frontmann Hai Nguyen stående i døråpningen ble det både morsomt og bra.


Fri-jazz fra helvete!

(30.10.00) (Oslo/PULS): Det kan neppe ha vært mer enn 50 mennesker innenfor dørene på So What!, da Flying Luttenbachers skulle ta oss alle med storm. Jeg hadde hørt mange god-ord om bandet fra diverse venner og kjente, men denne kvelden gjorde at jeg kanskje må revurdere noen av disse vennskapene.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.