Next Life: Red End (7' EP)

Noen skiver er vanskeligere å plassere enn andre, selv innenfor dagens mangfold av sjangere. Next Life kaller musikken sin Progressiv og Agressiv C 64-Violence, og refererer da til både lo-fi techno gjennom bruk av Commandore 64/Amiga-maskiner og Violence som i hardcorestilen Power Violence. Uten å være uenig i de gitte henvisningene, kan vi også legge til at musikken ligger veldig nær opp til kompet Deutche Amerikanische Freundschaft (DAF) hadde utvikla på deres andrealbum "Die Kleinen Und Die Bösen", som kom ut på Mute Records i 1980.


Hovedmannen bak Next Life er Hai Nguyen Dihn, som også bidrar som anmelder i PULS' nettspalter. Han har bakgrunn i punkmiljøet i Tønsberg med slektskap til band som Alltid Jaget og JR Ewing.

Som noe såpass uvanlig som et instrumentalprosjekt baserer Next Life seg på å lage musikk ved hjelp av Amiga og overstyrte fuzzgitarer. Det gir til tider assosiasjoner til (foruten DAF) en speeda variant av den progressive rocken på 70-tallet og ikke så ulikt Fra Lippo Lippis aller første EP-framstøt på Privat Records i '81, før de blei deppe-band.

Andre ganger kunne musikken deres med hell vært arrangert som combo og funka som hardcorepunk. Instensiteten og dynamikken er låtenes største force, og Hai klarer også å formidle humor i det han gjør. At alt er intrumentalt trekker imidlertid ned for en gammal vokalist som meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Next Life til Sørøst-Asia

(30.07.01) Oslo-bandet Next Life - som spiller det de sjøl kaller progressiv C 64-Violence, en instrumental og original hardcore-variant - er invitert til Sørøst-Asia-turné neste år. Arrangører er Food Not Bombs, en amerikansk veggis-organisasjon som lenge har hatt tett samarbeid med hardcore-miljøet.


Tag-team wrestling med Jr Ewing og Next Life i Tyskland

(03.07.01) (Wolfenbüttel, Tyskland/PULS): Følelsen var god allerede da vi for første gang kom inn i dette lille lokalet. Mumpitz Jugendcafè ligger byen Wolfenbüttel som kanskje kan sammenliknes med Horten i størrelse. Hittils hadde turen vært glimrende, og vi hadde allerede blitt forelsket i den tyske gjestfriheten - og matporsjonene.


Fairfucked og fornøyd

(25.02.01) (Oslo/PULS): De tre hardcore og punk-baserte bandene Totalt Jävla Mörker, Fairfuck og Next Life var booket inn for å få ut aggresjon og sparke rompe på Blitz lørdag. Da klokka passerte elleve var det fortsatt skremmende tomt, men det varte heldigvis ikke lenge, for så snart Hai og Tormod i Next Life startet showet med sin hylende og skrapende "Gore On The Floor", strømmet folk inn fra Blitz' mange kriker og kroker.


Next Life i Elektrisk Varieté på Blå

(04.02.01) (Oslo/PULS): Marius von der Fehr fra Kunstakademiet var iniativtakeren for denne varietéen som inneholdt fire sterke og energiske innslag; to visuelle innslag, en monolog og en mini-konsert. De noe beskjedne lokalene på Blå lot seg sakte men sikkert fylle opp, og idet showet starta, var det trangt.


Et høyst uvanlig release-party

(25.01.01) (Oslo/PULS): Da amiga-chaos guttene i Next Life inviterte til releaseparty, inviterte de oss like godt til båten en kamerat av dem eier på Aker Brygge. En liten båt, kan jeg legge til. Med keyboardist Petter Snekkestad spillende fra en seng, grunnet liten plass, og frontmann Hai Nguyen stående i døråpningen ble det både morsomt og bra.


Fri-jazz fra helvete!

(30.10.00) (Oslo/PULS): Det kan neppe ha vært mer enn 50 mennesker innenfor dørene på So What!, da Flying Luttenbachers skulle ta oss alle med storm. Jeg hadde hørt mange god-ord om bandet fra diverse venner og kjente, men denne kvelden gjorde at jeg kanskje må revurdere noen av disse vennskapene.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.