Fri-jazz fra helvete!
(Oslo/PULS): Det kan neppe ha vært mer enn 50 mennesker innenfor dørene på So What!, da Flying Luttenbachers skulle ta oss alle med storm. Jeg hadde hørt mange god-ord om bandet fra diverse venner og kjente, men denne kvelden gjorde at jeg kanskje må revurdere noen av disse vennskapene.
Flying Luttenbachers
Next Life / /
Men vi kan jo starte med det positive. Oslo-baserte Next Life er et band jeg har sett live ved flere anledninger før, og bandet blir bedre og bedre for hver gang. Dette to-manns orkesteret er litt vanskelig å beskrive, men hvis man tenker seg alle mulige Nintendo- og Amiga-lyder, backa opp av hard og skrikete gitar med spastiske trommemaskin-beats, så er det en liten pekepinn på hva dette handler om.
Frontfigur Hai Nguyen har en ærlig, intens og til tider litt komisk framtreden på scenen, som passet perfekt til musikken de framførte. Next Life spilte mest nytt materiale, men også noen gamle "hits" fra en demo-kassett de ga ut noen måneder tilbake. Et band verdt å sjekke ut!
Joda, det var tid for Flying Luttenbachers fra Chicago, USA. Fire menn på henholdsvis kontra-bass, cello, saxofon og trommer. Forhåpningene mine gikk på kontrollert hektisk og rytmisk drivende jazz-noise, men jeg fikk derimot en snau times fri-jazz av det heller lugubre slaget.
Jeg tenkte "ah, kul bråke-intro...gleder meg til de setter igang skikkelig". Introen stoppet imidlertid aldri. Det var tromme-runking fra et tidligere metall-hode med litt for mange tammer, cymbaler og dobbelt-pedaler, som faktisk ikke var teknisk sterk, akkompagnert av alle de "crazy" lydene man kan få ut av de andre respektive instrumentene. Helt uten rytme, mål eller mening.
Nå vil du sikkert tro jeg er en gammel grinebiter som ikke tåler "ekte bråke-kunst", men for det første er jeg er veldig ung, og for det andre har jeg sans for band som The Locust, Melt Banana, og Naked City, alle band som på hver sine måte driver med "støy" i en form eller annen.
Det som The Flying Luttenbachers driver med er rett og slett ræl, og jeg ville heller sittet hjemme og grått til "Den Engelske Pasienten" som gikk på TV2, enn å høre på dette gjøgleriet. All respekt til Next Life, som gjorde det verdt turen.
Del på Facebook | Del på Bluesky