Div. artister: Creation Records International Guardians Of Rock ’n’ Roll 1983-1999

Creation Records var et av Englands ledende plateseskap. I Creations back-katalog finnes lekne og eksperimenteringslystne band som My Bloody Valentine, Super Furry Animals og Primal Scream. Popfeinschmeckere som Ride, The Boo Radleys og Teenage Fanclub. For å ikke nevne Oasis. Nå har Creation sluppet samleplata "Creation Records International Guardians Of Rock’n’Roll 1983-99". Her finner du bidrag fra de forannevnte - unntatt My Bloody Valentine - pluss mange flere. I anledning denne samleutgivelsen gjør PULS et dypdykk i plateselskapets historie.

Av Anonym // 28.12.00

I Television Personalities befant også Edward Ball fra The Times seg. The Times er ikke representert på Creation-samleren, og det er egentlig like greit. Har du lyst til å ta en nærmere lytt på denne gruppa bør nemlig Creation-utgivelsene unngås. The Times' tidligere singler og albumet ”This Is London”, opprinnelig utgitt på plateselskapet ArtPop, viser gruppa fra sin beste side.

I samme periode utmerket derimot andre Creation-signa grupper seg, slik som Felt (på samlealbumet representert med låta ”All Those People I Like Are Those That Are Dead”). Labelkameratene The Weather Prophets, Meat Whiplash og Slaughter Joe har alle med smårotete og sjarmende gitarøsende poplåter på samlealbumet.

Omtrent samtidig som Felt, dukket eksentrikere som Momus og Nikki Sudden opp. På Creation matchet Nikki Sudden aldri det han presterte sammen med bråkepunk/pop- og lo-fi pionérene Swell Maps. Og apropos lo-fi: Alle dere som har kommet over mer eller mindre bra hjemmesnekra lo-fi utgivelser i løpet av de siste 4-5 åra bør sjekke ut Swell Maps-singelen ”English Verse/Monologues”, innspilt i soverommet til et av medlemmene så tidlig som i 1977. En av tidenes mest sjarmerende lo-fi utgivelser!

Tilbake til Creation Records: I 1987-89 kom hamskiftet.

Debutalbumet til House Of Love og My Bloody Valentines ”Isn’t Anything” er to av selskapets minnerike utgivelser fra denne perioden. Det definitive høydepunktet fra House Of Love er også å finne på denne samleren, nemlig glitrende ”Shine On”.

My Bloody Valentines særegne sound gjorde seg gjeldende allerede på andrealbumet ”Ecstasy And Wine” (utgitt på Lazy Records i 1987). I det de byttet plateselskap og ga ut ”Isn’t Anything” i ’89 fikk My Bloody Valentines lydbilde et navn: Creation soundet. Et sound som ble finpusset på senere utgivelser.

My Bloody Valentine er utrolig nok ikke representert på denne plata. Årsaken til dette kan vi bare spekulere i. Gruppas heftige krangling med selskapet i tida rundt utgivelsen av sisteskiva ”Loveless” (’91) (grunnet mastodonte budsjettoverskridelser som nesten kjørte plateselskapet i grøfta) kan kanskje være noe av grunnen?

Uansett, My Bloody Valentine står tilbake som en av bautasteinene i rockesfæra der band som Hüsker Du, Pixies og The Breeders svever stolt og tilfreds.

Grupper som The Boo Radleys og Telescopes hadde i likhet med My Bloody Valentine allerede rukket å gi ut album før de ble plukket opp av Creation. The Telescopes overveldende Jesus And Mary Chain-aktige debut ”Taste” kom på What Goes On Records i ’89. Denne LP’en, med låter som ”And Let Me Drift Away”, ”The Perfect Needle” og ”Anticipating Nowhere”, er uten tvil Telescopes absolutte høydepunkt, sammen med EP’en utgitt på samme plateselskap i ’89.

Telescopes Creation-EP’er skal vi imidlertid heller ikke kimse av. ”Flying” som er med på denne samleren er henta fra en av disse.

The Boo Radleys ga ut et sjarmerende men uferdig album på Action Records i ’89. I ’91 slo de desto hardere tilbake med EP’en ”Kaleidoscope” utgitt på Rough Trade, som i likhet med The Telescopes debut traff rett i solar plexus. Musikalsk hadde ”Kaleidoscope” mye til felles med samtidige Creation-band som Swervedriver, Ride og My Bloody Valentine.

Tydeligvis inspirert av den ny given til My Bloody Valentine dukket nemlig Slowdive, Swervedriver og Ride opp på begynnelsen av 90-tallet. Alle var de godt forankra i det støyende, men samtidig melodiøse gitarøset til tidligere nevnte My Bloody Valentine.

Et annet fellestrekk er at banda på begynnelsen av 90-tallet ga ut noen uimotståelige EP’er.

Slowdive serverte heliumsflytende gitarer omkranset av svevende vokal, mens Swervedriver best kan karakteriseres som en høypotent blanding av Hüsker Du og nettopp My Bloody Valentine. Ride på sin side trakk veksler fra 60-tallet, og inni det bølgende gitarøset åpenbarte overjordisk vakre melodier seg.

På den aktuelle samleren finner du Slowdive-låta ”Avalon” som befinner seg på debut EPen fra ’89. Swervedrivers bidrag er dessverre ikke hentet fra noen av de sterke EPene, i stedet har valget falt på ”Duel”. Ride er representert med ”Drive Blind” fra den smekre rosenrøde debut EPen. Som de fleste sikkert vet, utga også Ride i likhet med My Bloody Valentine etter hvert særdeles sterke album der ”Nowhere” fra ’91 rager høyest.

På begynnelsen av nittitallet var Creation virkelig på offensiven. I likhet med et annet toneangivende selskap, 4AD, trakk de til seg nye talenter og serverte en rendyrket og egenartet musikalsk identitet. I likhet med 4AD pakket de det hele inn i ytterst smakfull og særegen coverkunst.

Et band som har inspirert band i bøtter og spann er legendariske Hüsker Du. Frontfigur og låtskriver Bob Mould ga i ’94 ut sitt berømmelige Sugar-album "Copper Blue", som satte i gang et vel berettiget hylekor i datidens engelske musikkpresse. Den dag i dag står Moulds låter like godt, og hans andre band Sugar tåler sammenlikning med det beste i Creation-stallen. Sugar er her representert med knallåta ”If I Can’t Change Your Mind”.

Creation var naturlig nok en av Englands mest toneangivende plateselskap, og var aldri sene om å lukte seg fram til nye talenter. Naturlig nok ble The Boo Radleys headhunta av plateselskapets flittige speidere. I likhet med andre Creation-band, slik som tidligere nevnte My Bloody Valentine, Ride og for den saks skyld Oasis og Teenage Fanclub, var The Boo Radleys i stadig spennende musikalsk utvikling. Kommersielt hadde bandet en berg- og dalbane-karriere. De nådde toppen med ”Wake Up!" i ’95, der de laget umiddelbart fengende og svingende pop med blåsere og det hele.

Året etter styrtet de imidlertid raskt ned fra Topp 40-listene, og nådde glemselens avgrunn med et brak. Denne nedturen begrenset seg riktignok til det kommersielle. Musikalsk tok som sagt The Boo Radleys stadig nye sjanser og holdt et uvanlig høyt kvalitetsnivå gjennom de åtte åra de var signa til Creation.

Kommersiell suksess har Creation hatt nok av opp igjennom åra. Vi trenger vel knapt å nevne band som Primal Scream og Oasis før det lukter listetopper og platinaplater lang vei. Primal Screams ”Screamadelica” skapte furore med sin indierock tilsatt store doser house/ravebeats - en miks som samtidige band som Stone Roses og Happy Mondays også gjorde stor lykke med. Det såkalte Manchester-soundet raste verden over, og ”Screamadelica” regnes i dag som et av 90-talllets beste album. Hitene "Loaded" og ”Higher Than The Sun” fra denne plata er ikke overraskende valgt ut også på Creation-samleren.

Oasis er representert med megahiten ”Wonderwall” og ”Rock’n’Roll Star”. De fleste kjenner vel suksesshistoria til Oasis så vi hopper glatt videre. Andre markante Creation-band er Super Furry Animals og popgeniene i Teenage Fanclub. Fanclubs historie fram til sistealbumet ”Howdy” kan du lese mer om her. Velvet Crush markerte seg med ”Teenage Symphonies To God”. Pop, rock og country i skjønn forening!

BMX Bandits og The Pastels er også representert på dette samlealbumet. Disse to bandende er vel strengt talt ikke for Creation-band å regne. BMX Bandits ga i 1989 ut debuten ”C86” for egen regning. Oppfølgeren ”Star Wars” var det Vinyl Japan som fikk presse, og siden den gang har sykkelbandittene vært innom en håndfull plateselskap.

I 1989 delte BMX Bandits for øvrig studio med Teenage Fanclub som samme år, også for egen regning, ga ut sin debut ”A Catholic Education”. De to bandene har også ved flere anledninger ”byttet” bandmedlemmer, både under respektive bandnavn og i diverse hobbykonstellasjoner.

BMX Bandits' produksjon fra sin kortvokste Creation-periode er høyst variabel. Et av høydepunktene derfra er låta ”Serious Drugs”, som har fått plass på dette albumet.

The Pastels var langt fra noen ferskinger da de entret stallen til Alan McGee. Både før og etter har denne gruppa valgt å gi ut sine popperler på mer eller mindre obskure labeler.

Tidligere har vi karakterisert Throw That Beat In The Garbagecan!s album ”Not Particularly Silly” som et av galaksens mest rørende popalbum. Denne karakteristikken kunne like gjerne vært brukt om de to BMX Bandits-albumene, pluss samleplata utgitt i ’98.

Det samme kan sies om The Pastels-album som ”Sittin’ Pretty” (Chapter 22 (’89), ”Up For A Bit With The Pastels” (Paperhouse Records (’91), og Creation sin Pastels-samling ”Retrogessive 1983-85” (’88), og ikke minst 1986-93 samlinga ”Truckload Of Trouble”, utgitt på Paperhouse i 1993.

Som alle har skjønt anbefales samleabumet ”Creation Records International Guardians Of Rock’n’Roll 1983-89” på det varmeste. Som alltid når det utgis samleplater kan man diskutere utvalget. My Bloody Valentines uteblivelse er allerede kommentert. Love Corporations og Jasmine Minks' bidrag kunne gjerne ha blitt revurdert til fordel for eksempel småpsykedeliske Teenage Filmstars eller Superstars strålende ”Barfly”. For øvrig spilte Superstar-gitarist Joe McAlinden på den første BMX Bandits-utgivelsen.

Kjøp denne samleplata, bli inspirert, og sjekk deretter ut mange av de andre fantastiske utgivelsene både på Creation og andre selskap med banda som er inkludert på samleren. I tillegg kan du gå til innkjøp av det tidligere Slowdive-medlemmet Neil Halsteads Mojave3, Superstars ”Palm Tree” (et av fjorårets beste popalbum) - denne gang ikke utgitt på Creation, men Deconstruction - og lavmælte Thoschack Highway der du finner tidligere Swervedriver-medlemmer.