Yr Atal Genhedleath

(Oslo/PULS): - Jeg kan ikke forstå at du syns titlene mine er merkelige... sier Gruff Rhys. Intervjuet får du lese i den nært forestående nye papirutgaven av PULS. I går kveld holdt han konsert i hovedstaden.


Gruff Rhys / /


Til daglig er han frontmann i Super Furry Animals, bosatt i Cardiff. Men en gang eller to i året reiser han på landet i sitt kjære Wales, der han eier et lite studio. Denne gangen ble det ikke bare demoer ut av fritidssyslene, men et helt album.

Til Mono kommer han med et Barcelona-skjerf rundt halsen, sin kassegitar, og noen tekniske duppeditter av typen du kanskje kan tenke deg å gi en lillebror- eller søster på 8-10 år. Kitch-teknologi. Men det blir nå et slags beat av det.

Ut av disse tingestene tyter lyden av Billy Joels "Just The Way You Are". Så er han i gang.

Gruff Rhys kan sånn omtrent akkurat "Til Elise" på piano, men det funker. Og raskt introduserer han medbrakt fugl i bur. Som gir lyd fra seg. Vi er vitne til en liten performance, rett og slett - og Rhys skrur på naturlig sjarm så det holder.

Ingen skjønner bæret av hva han synger; walisisk er mer fremmed enn gresk. Men vi fatter at "Pwdin Wy" er en pen sang.

Låtene han gir til beste er ikke ment for et publikum som stormer hitlistene. De høres nærmest ut som en samling enkle barnesanger.

Visesanger? Ja, på et vis - en som spiller like dårlig munnspill som Bob Dylan. - Hvor er piratene?, spør han. - De leter etter skatter!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gruff Ryhs på Bergenfest

(09.05.07) (Bergen/PULS): Sampling er gøy! Eller var det bare Gruff Ryhs som gjorde det gøy?


Super Furry Animals: Phantom Power

(29.12.03) Super Furry Animals hadde aldri fått platekontrakt med "Phantom Power", deres femte mislykkede forsøk på å følge opp debutsuksessen "Fuzzy Logic" fra 1996.


Super Furry Animals: Rings Around The World

(31.10.01) Med sitt fjerde album beviser Super Furry Animals at de fortjener å være like store som sine landsmenn Manic Street Preachers, Stereophonics og Catatonia. Her er det flust av go'-låter å ta av.


Div. artister: Creation Records International Guardians Of Rock ’n’ Roll 1983-1999

(28.12.00) Creation Records var et av Englands ledende plateseskap. I Creations back-katalog finnes lekne og eksperimenteringslystne band som My Bloody Valentine, Super Furry Animals og Primal Scream. Popfeinschmeckere som Ride, The Boo Radleys og Teenage Fanclub. For å ikke nevne Oasis. Nå har Creation sluppet samleplata "Creation Records International Guardians Of Rock’n’Roll 1983-99". Her finner du bidrag fra de forannevnte - unntatt My Bloody Valentine - pluss mange flere. I anledning denne samleutgivelsen gjør PULS et dypdykk i plateselskapets historie.


Super Furrys gjør Beatles-remix

(05.05.00) Det walisiske rockebandet Super Furry Animals har blitt spurt av Sir Paul McCartney om å remixe opptak av fleiping og salige kommentarer som foregikk under Beatles "Eleanor Rigby"-session, da de spilte inn Revolver i '66. I tillegg til lyder McCartney har spilt inn digitalt i Liverpool.


Super Furry Animals: Guerilla

(29.07.99) Da Super Furry Animals lp-debuterte («Fuzzy Logic», 1996), lå de på sett og vis i løypa som «det neste» Oasis eller Blur. Virkeligheten har ikke fart så ømt med dem, og ut fra «Guerilla» å dømme tyder det meste på at tilværelsen som ikke-helt-ti-på-topp er relativt selvvalgt. Denne kvintetten anstrenger seg nemlig ikke akkurat for å gjøre det enkelt for oss som skal lytte.


- Rævslikkeren Blair

(18.05.99) For et par år siden stilte britisk rock-elite seg massivt bak Tony Blair og hans New Labour. I dag er tonen en ganske annen. – Tony Blair er en massemorder, sier Gruff Rhyss i Super Fury Animals.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.