Neil Young: Road Rock V 1

Jeg antar "V 1" i tittelen skal antyde at dette er et slags volume one. Jaggu sa jeg smør; Neil Young, live - volume 1! Dette er vel sånn rundt regna det 39. eller noe deromkring. Men vi tåler mer, mye mer!


Han drar i gang med "Cowgirl In The Sand", og her er virkelig "drar i gang" det eneste dekkende uttrykket. Han, eller de, bare begynner å spille - som om de skulle vært et annet Grateful Dead. Den sangen varer i drøyt 18 minutter. Før i tida var det en lp-side, det (et faktum vi forresten har lett for å glemme, når vi sammenlikner lp- og cd-priser).

Albumet er tatt opp i Statene år 2000, og bandet består av Ben Keith (gitar), Spooner Oldham (keyboards), Donald "Duck" Dunn (bass) og Jim Keltner (trommer); dette er folk som har stått noen timer på scenen - både sammen og hver for seg! I tillegg korer (veldig fint!) familien; Astrid & Pegi Young (som ikke er så flinke til å synge helt aleine).

Skal vi tro coveret, er disse innspillingene både "produced" og "mixed", men her tror jeg det ikke kan ha vært gjort annet med lyden enn å bestemme når den skal begynne og når den skal slutte... Herrene Neil Young & Ben Keith (produsenter) og Tim Mulligan & John Drane (mix) har nok nikka til hverandre, er mitt tips - og så blitt enig om at dette, gutter, ville det da være alt for gæli å gjøre noe med...?

Neil Young - institusjonen - er nærmest blitt synonymt med den tradisjonelle rocken, den som har sine røtter i 70-tallet. De som ikke har noe forhold til ham, vil nok mene at vi som har fyren under huden lar ham slippe unna med hva det måtte være. Mulig det, mulig det. Men hva gjør man da, når man bare syns det låter forbanna fett?! (Og kanskje innerst inne mener: Det er dette som er rock!)

I England oppsto det 90-tallet noe som gjerne kalles skranglete indie-gitar-rock (i disse dager aktuelt på det ypperlige samle-albumet fra Creation Records; "International Guardians Of Rock'n'Roll 1983-1999"); en bevegelse som besto av band som Pastels, Swervedriver, BMX Bandits, Ride m/m.fl. På sett og vis representerer Neil Young (aller mest i live-tapning) et forutgående svar på denne rørsla - amerikansk skranglerock. Vit at den helt nye sangen "Fool For Your Love" ikke er noe unntak.

Dette må ikke misforstås i retning av at Neil Young live ikke kan være riktig så yndig. Du finner ikke så mange søtere sanger, og heller ikke så mange søtere framføringer, enn den utgaven av "Peace Of Mind" du finner på dette albumet. Samme karakteristikk kan utmerka vel brukes på "Tonight's The Night" før de midtveis finner tida inne til å skru opp - men så tar de det hele ned igjen. I det hele tatt; denne live-utgaven av Neil Young er ikke på langt nær så støyende som vi husker fra "Year Of The Horse" (1997). (Det kan rett og slett se ut som om Neil Young og Ulf Lundell i så måte holder omtrent samme tempo.)

Samtidig skal du vite at dette ikke er noen plate å anbefale for nybegynnere. Om du f.eks. skal overbevise en 17-åring som har vokst opp med eurodisco og techno om at rock, det er tingen! - da begynner du ikke her. Til det er "Road Rock V 1" alt for ustrukturert.

Det hele rundes av med en forrykende versjon av Bob Dylans "All Along The Watchtower" - med hvilken gjesteartist: The Pretenders i egen høye person; Chrissie Hynde! Dette er et mann/kvinne-samarbeid som skiller seg en smule fra Westlife & Mariah Carey...


Del på Facebook | Del på Bluesky

Et veldig fint Neil Young-album!

(17.06.25) Vi har blitt vant til at det kommer litt av hvert fra Neil Young; han er i posisjon til å slippe demoer og opptak fra øvinger løs på offentligheten. Alt er ikke like interessant, for å si det forsiktig. Men her kommer et etterlengta «ordentlig» Neil Young-album.


Opp av grøfta og inn på ranchen

(04.01.23) Neil Youngs fjerde album «Harvest» står igjen som hans kommersielle høydepunkt. Det toppet salgslistene i en rekke land, bl.a. Norge, og var det mest solgte albumet i USA i 1972. Singelen fra albumet, «Heart Of Gold», toppet også listene verden over – fortsatt hans eneste store hit. (Det var denne Neil Young mente plasserte ham «in the middle of the road» i kommentarene på samlealbumet «Decade» (1977), hvorpå han erklærte at han styrte mot grøfta fordi han traff mer interessante mennesker der.)


Enda et glitrende album fra Neil Young og Crazy Horse

(19.11.22) Neil Young skrangler videre. Holder han seg på veien?


«Harvest» - som 50-årsgave fra Neil Young

(14.10.22) Det er 50 år siden Neil Young ga ut «Harvest». 2. desember leverer han en sterkt utvida utgave.


Neil Young graver i arkivene

(17.07.22) Han går på repeat med seg sjøl. Men det låter greit nok.


Bestemmer Spotify om du får høre Neil Young?

(01.02.22) Er det Spotifys oppgave å sensurere aktører som opererer på hva som strengt tatt er en publiserings-plattform – altså Spotify? Er Spotify «Narvesen»? Eller redaktør?


Rett hjem med Neil Young & Crazy Horse!

(10.12.21) Dette er Neil Young & Crazy Horse på alvor. Rett inn i stua di, hilsen et band som spiller i en låve.


Neil Young i Carnegie Hall, 1970

(16.11.21) Neil Young er i gang med sin "Official Bootleg Series". En lovende start, kan man trygt si.


Neil Young & Crazy Horse har vært i studio

(16.10.21) Kryss av i almanakken: 10. desember kommer "Barn", et splitter nytt album fra Neil Young & Crazy Horse.


Neil Young fyller 75 i dag!

(12.11.20) En av rockens største legender runder 75 i dag. Til bemerkelsesverdig liten oppmerksomhet.


Skuffende overskuddsmateriale fra Neil Young

(19.06.20) Neil Young har rydda i gamle notater. Kanskje burde dette stoffet blitt liggende i et nedstøva arkiv?


Neil Young slipper «lost album»

(05.06.20) 19. juni kan bli en stor dag: Bob Dylan slipper nytt album, samtidig som Neil Young slipper en forundringspakke.


Forever hippie

(08.07.16) Neil Young kjører turbo for å redde vår klode, så han har jo unektelig en god sak.


Neil Young - litt for mye

(30.10.12) Neil Young rører det til så det holder. Uredigert. Men noe av stoffet er mer enn hørverdig.


Neil Young & Crazy Horse: Americana

(30.05.12) Neil Young har lagd et tvers gjennom fabelaktig album! Helt i tråd med tittelen – Americana!


Neil Young: Le Noise

(28.09.10) Samarbeidet med stjerneprodusent Daniel Lanois har gitt Neil Young en solid vitamininnsprøytning. Med masse fuzz-og litt akustisk gitar, har grungens gudfar gitt ut et intenst og betydelig album.


Den definitive Neil Young

(12.08.08) (Oslo/PULS): Om man av merkelige årsaker ikke har fått sett Neil Young noen gang, så var mandagens Oslo-konsert av den typen som gav deg "hele" artisten Neil Young på én kveld. Fra de mest magiske akustiske øyeblikkene til de store decibelhøydene så leverte Neil Young & His Electric Band til absolutt toppkarakter.


Neil Young til Roskilde

(03.03.08) Neil Young gjør sin eneste opptreden i Skandinavia på sommerens Roskilde Festival.


Forever Young i Paris

(26.02.08) (Paris/PULS):I ærverdige ”Le Grande Rex” i Paris satte en fortsatt ponnisprek Neil Young det franske publikummet ettertrykkelig på plass. Så stille var det under de akustiske låtene at det nærmest var skummelt. For sjeldent ser man en artist med en slik karisma og utstråling som makter å ha flere hundre publikummere i sin hule hånd.


Nytt Neil Young-album 15. oktober

(12.09.07) Den canadiske legenden slipper albumet "Chrome Dreams II" 15. oktober. Albumet inneholder kun ti låter, men har en spilletid på over èn time.


Adam Cain: The Monkey`s Raincoat

(08.06.06) Jøss, dette var overraskende! Lillehamringenes forrige utspill "No Stones Unturned" husker jeg som relativt skralle greier, men på deres første langspiller finnes det mye snadder. Kvaliteten på "The Monkey`s Raincoat" er vesentlig bedre enn forventet.


Neil Young ute med Irak-album

(28.04.06) Hey, hey, my, my...! Her kommer Neil Young! I dag, 28. april, kan du la deg berike med den komplette musikken og lyrikken fra kanadierens splitter nye album. Som handler om krigen i Irak, og amerikanernes forhold til den.


Neil Young: Prairie Wind

(17.11.05) Gode gamle Young går tilbake til røttene, og leverer et stødig album det er vanskelig å mislike. Mannen som fylte 60 år for noen dager siden, bekrefter sin posisjon helt der oppe blant de virkelig store nålevende utøvere.


Neil Young: Greatest Hits

(21.12.04) Hey, hey, ma, ma - rock'n roll will never die! Han har laget selve mantraet, og hans greatest hits lever opp til forventningene.


Neil Young med samleskive i november

(30.09.04) Neil Young slipper den 15. november et samlealbum med tittelen ”Neil Young's Greatest Hits”, som vil inneholde alle hans mest minneverdige låter.


Neil Youngs «Greendale» blir film

(19.01.04) I fjor sommer ga Neil Young ut konseptalbumet "Greendale", om den fiktive familie Green, som lever i den like fiktive byen Greendale. Young har i tillegg til albumet laget en film om byen og familien.


Neil Young & Crazy Horse: Greendale

(18.09.03) Før i tida het det "konsept-album". Og det hviler noe tungt og trist og komplisert over det, nesten som "rock-opera". Men det er ikke sånn. Neil Young har lagd en 80 minutter lang historie om et bittelite minisamfunn, storfamilien, som utsettes for en drapsmann - og det funker som bare det.


Nedtur med Neil Young

(05.07.01) (Oslo/PULS): Forventningene var mildt sagt store. Etter glimrende kritiker fra Roskilde konserten hadde jeg tydligvis noe stort i vente. La det være sagt med en gang: Det ble ikke oppfylt. Nå er mine krav kanskje vel høye til guru Young. Problemet er bare at jeg har sett han så mye, mye bedre før. Ikke før det akustiske, nedstrippede partiet følte jeg magien, med definitive høydepunkt i "From Hank To Hendrix" og "Pocahontas" – vart og vakkert!


Roskildefestivalen 2001: Øl, rock og onde vindmøller

(03.07.01) (Roskilde/PULS): Det var med store forventninger vi satt oss inn på den trange bussen på vei til København og Roskildefestivalen 2001. Jepp, der satt vi. Josse og Burn, klare for å bli rocka dritten ut av. Bussturen ned er - som alt annet - noe av greia. Der viser alle forventningene, følelsene og spenningene seg på forskjellige måter. Mens Josse satt dypt konsentrert med hodetelefoner og lange blikk ut av vinduet, satt Burn og rista og spant på hue mens han skravla vettet ut av alle som måtte befinne seg i nærheten. Sekkene våre var fullpakket, humøret var på topp, vi var i sannhet klare for en uke med musikk, øl, telt, vind, ukjente kvinner og menn, øl og jævlig god og billig mat, noe som sammen med diverse andre ting i stor grad er med på å skille Roskildefestivalen fra vår egen Quartfestival. Ingen vonde ord om Quarten eller dens arrangører, men ærlig talt, å ta betalt for overnattinger, pr person og pr telt...? Øl til 500 spenn kassa? I Roskilde betaler du 1000 kroner for billetten, ingenting for camping, ca 150 spenn for en kasse øl (litt mer på festivalområdet vel å merke) og maten er som sagt god og billig. Noe for enhver smak har de og, enten du er vegetarianer eller kjøtteter.


Neil Young til Spektrum i juli

(07.03.01) Selv om Neil Young glapp for Norwegian Wood i år igjen, kan vi andre fryde oss over at mannen dukker opp i Oslo en måned seinere. 4. juli er det nemlig duket for Neil Young & Crazy Horse i Oslo Spektrum. Billettsalget starter i morgen, torsdag.


Neil Young til Norwegian Wood?

(08.01.01) Neil Young og Guns N' Roses blir i dag bekrefta som trekkplastre på den tyske festivalen Rock Am Ring 1-3-juni i NME. Fordi dette er helga før Norwegian Wood-festivalen går av stabelen, satte dette umiddelbart i gang spekulasjoner om hvorvidt Young endelig kommer til å dukke opp i Frognerparken i pinsa.


Ukjent Neil Young-innspilling funnet!

(24.02.00) En til nå ukjent inspilling av to glemte Neil Young-låter er funnet! Det dreier seg om hans første band The Squires' dokumenterte besøk hos Radio-DJen Bob Bradburn. Opptakene stammer fra 1964, da Young bare var 14!


Crosby, Stills, Nash & Young til Roskilde?

(22.11.99) er herrene David Crosby, Stephen Stills, Graham Nash & Neil Young på vei til Roskilde? Ryktene er for tida mer enn bare litt hete.


Neil Young for fansen

(06.01.99) Filmen om Neil Young og hans Crazy Horse på veien er et must for deg som bare ikke kan få nok av denne mannen, han som bare skrur forsterkern sin høyere og høyre og høyre for hver gang kalenderen går rundt.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.