Opp av grøfta og inn på ranchen

Neil Youngs fjerde album «Harvest» står igjen som hans kommersielle høydepunkt. Det toppet salgslistene i en rekke land, bl.a. Norge, og var det mest solgte albumet i USA i 1972. Singelen fra albumet, «Heart Of Gold», toppet også listene verden over – fortsatt hans eneste store hit. (Det var denne Neil Young mente plasserte ham «in the middle of the road» i kommentarene på samlealbumet «Decade» (1977), hvorpå han erklærte at han styrte mot grøfta fordi han traff mer interessante mennesker der.)

Av Vidar Webjørnsen // 04.01.23

Vidar Webjørnsen er pensjonert barnehagelærer og logoped og tildigere tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo.

Om man er enig eller uenig i påstandene om snillhet, forutsigbarhet og salgbarhet, kan man uansett ikke benekte at albumet på sitt beste har utvilsomme kvaliteter. Sanger som «Old Man», «Harvest» og «Out On The Weekend» står igjen som noen av de beste han har utgitt, mens andre kanskje trekker helhetsinntrykket noe ned. Uansett – jeg mener det er et av hans 5-6 beste. Og Neil Young har i hvert fall ved én anledning sagt at han anser albumet som sitt fineste.

Tekstmessig kan man i hvert fall ikke påstå et dette er «middle of the road» - her er mye angst, sjelekvaler og usikkerhet både om nåtid og fremtid, samt velbegrunnet bekymring over tilstandene i sørstatene i USA («Alabama», en slags oppfølger til «Southern Man» fra forgjengeren «After The Gold Rush»). «The Needle And The Damage Done» er en hjerteskjærende bearbeiding av overdosedødsfallet til gitaristen i Crazy Horse, Danny Whitten (etter at han hadde fått sparken av Neil Young p.g.a. sitt heroinmisbruk).

I forbindelse med 50-årsjubileet i 2022, er det utgitt en omfattende deluxe-utgave av albumet i den stadig pågående «Neil Young Archives»-serien. CD/DVD-boksen består av:

• Original-albumet på CD, komplett med eksakt likt cover med innlagt ark med håndskrevne sangtekster.
• CD og DVD med konsertopptak fra BBC 23. februar 1971, med bl.a. fire av sangene fra albumet
• CD med «Harvest outtakes» - tre sanger som ikke kom med på albumet
• «Harvest Time» - DVD med filmopptak fra innspillingene på låven på ranchen hans i California, i New York, Nashville og London
• Booklet med detaljert øyevitneskildring av fotografen Joel Bernstein, med massevis av bilder, hovedsakelig fra ranchen
• Mellomstort svart/hvitt-bilde (litt større enn A4) av Neil Young og bandet i aksjon på låven

For å ta booklet’en og Bernsteins skildring først: Det første som slår meg, er hvor hyperaktiv Neil Young var, selv til ham å være, i perioden 1970-71, delvis til tross for ryggplager han pådro seg under flytting av tungt tømmer på ranchen. Han spilte inn albumet «Déjà Vu» med Crosby, Stills, Nash & Young, turnerte med dem, samlet sitt av-and-på-backingband Crazy Horse m.fl., spilte inn albumet «After The Gold Rush» og spilte konserter med Crazy Horse i etterkant av det, kjøpte en stor ranch i California som han ga navnet Broken Arrow, skilte seg fra kona Susan Acevedo, ble forelsket i skuespilleren Carrie Snodgress etter å ha sett henne på film (akkurat som beskrevet i sangen «A Man Needs A Maid») og overtalte henne til å gi opp skuespillerkarrieren og flytte sammen med ham på ranchen. (Dette til tross for at hun ble nominert til Oscar for rollen i filmen han hadde sett henne i, «Diary Of A Mad Housewife».) Han rakk også å reise til London og opptre der, hvor bl.a. BBC-opptakene i denne boksen er hentet fra. Alt dette altså før eller samtidig som arbeidet med det som skulle bli albumet «Harvest» startet tidlig i 1971.

Ellers inneholder Bernsteins fortelling en del fascinerende informasjon om opprinnelse og inspirasjon til flere av sangene på albumet og ellers hvordan innspillingene forløp, samt andre samtidige hendelser på ranchen og andre steder. Litt vemodig å bli minnet om at samtlige musikere i Stray Gators, som han for anledningen kalte «bandet», er døde nå. Foruten backing-vokalistene (James Taylor, Linda Ronstadt og Crosby, Stills & Nash) er det altså bare Neil Young selv som er igjen av dem vi hører på albumet (hvis vi ser bort fra ev. gjenlevende musikere i LSO – se neste avsnitt).

Om sangene på «Harvest» kan nevnes at de to sangene med fullt orkester, «A Man Needs A Maid» og «There’s A World», ble innspilt med London Symphony Orchestra (heretter LSO) mens han var i byen, for å skape litt variasjon i lydbildet på albumet. Young har langt på vei innrømmet i ettertid at det ikke var så vellykket. «Yeah, Jack, we took that baby right out the window, didn’t we?», skal han leende ha sagt. (Den nevnte Jack, Jack Nitzsche, stod for orkesterarrangementene.)

Filmen «Harvest Time» er en to timer lang nytelse for fans av Neil Young. Hovedvekten legges på prosessen med innspilling av sangene på albumet, og de foregikk på låven på ranchen hans, i studio i New York hvor Crosby, Stills og Nash la på harmonisang på noen av sangene, i Nashville (hvor vi dessverre ikke får se James Taylor og Linda Ronstadt, som bidro med sang og banjo – det er James Taylor som spiller banjo på «Old Man»), og en lang sekvens med nevnte LSO i London. Men vi får i tillegg et innblikk i livet på ranchen hans, og det virker som om atmosfæren der påvirket humør og stemning musikerne imellom – de virker veldig avslappet og komfortable. Neil Young selv er et eneste stort smil gjennom hele filmen, og han sier selv at han aldri har vært lykkeligere. (Vel, han var jo nyforelsket…)

Dette var dessuten musikere han ikke hadde spilt sammen med før, rekruttert av albumets produsent Elliot Mazer fra Nashvilles musikalske elitesjikt, og han er full av lovord om hvor bra de passer sammen og hvor samspilte de ble på kort tid.
Filmen avsluttes med et lite glimt av Louis Avila, som var forpakter på ranchen og som sangen «Old Man» handler om. Rart å tenke på at han da var omtrent like gammel som jeg er nå, altså ca. 10 år yngre enn Neil Young er nå. Alder er så visst et relativt begrep!

På CD’en «Harvest Outtakes» får vi for første gang (så vidt jeg vet) de opprinnelige studioinnspillingene av tre sanger mange av oss har hørt i diverse live-versjoner på tidligere utgitte album i «Archives»-serien – og som altså ble vurdert, men forkastet da den endelige sammensetningen av sanger på albumet ble bestemt. Disse tre er: «Bad Fog Of Loneliness», «Journey Through The Past» og «Dance Dance Dance». Den andre av disse tre ble tatt med på oppfølgeren til «Harvest», live-albumet «Time Fades Away» (1973). Den tredje var med på det selvtitulerte debut-albumet til Crazy Horse i 1971. Jeg tenker at «Harvest» står seg bra slik det ble – ingen av disse tre hadde vært noe høydepunkt på albumet. Men jeg tenker også at tre låter er litt vel stusselig for en hel CD – hadde han ikke mer på lager, eller har han spart det til andre planlagte utgivelser i «Archives»-serien?

Så har vi BBC-konserten 23. februar 1971 både på CD og DVD. Det er tidligere utgitt både CD’er og videoer av konserter fra samme periode med stort sett de samme sangene, så dette er ikke så nytt for mange av oss. (Ikke si det til noen, men jeg har den samme konserten på en bootleg-VHS!) Men for all del, dette er absolutt se- og hørverdig! Det er ren solofremføring, med vekselvis gitar/munnspill og piano (noe som ikke minst kler «A Man Needs A Maid» bedre enn albumversjonen med fullt orkester, etter min mening).

Jeg synes dette gir mange av de kjente sangene et mer sørgmodig preg. Men Neil Young sier selv, sitert i booklet’en, at han alltid høres sørgmodig ut: «Even when I’m happy it sounds like I’m not, and when I try to say I’m happy I disguise it.»

Neil Youngs forklaringer og introduksjoner mellom sangene er til tider svært så underholdende, og balanserer den noe melankolske stemningen i fremføringen på en fin måte.

Og det er verdt å merke seg at denne konserten fant sted et helt år før albumet kom ut. Ett sted er ikke teksten helt ferdig og han bare nynner «oooh». Så sangene på «Harvest» er noe han brukte lang tid på å la modnes – litt uvanlig til ham å være, kanskje.

Alt i alt: Et album som er verdig en deluxe-utgave som denne. I og med at outtakes og BBC-konserten på en måte er gammelt nytt for meg, blir beholdningen først og fremst filmen «Harvest Time» og booklet’en med en del for meg ny informasjon, et fint tidsbilde og mange fine bilder. Men har dere ikke hørt eller sett konsertopptak fra denne perioden tidligere, er denne boksen absolutt verdt en investering. Og dere som ikke engang har «Harvest» fra før – hvad nøler I efter?