Limp Bizkit: Chocolate Starfish And The Hot Dog Flavored Water

Joda, Limp Bizkit er et band som helt klart har sine pubertale trekk. Kanskje driver de en smule gjøn med seg sjøl, når alle medlemmene i coveret takker mom and dad? Tekstmessig går det omtrent sånn: - You wanna fuck me like an animal...?! Som Eminem sier det: - Slim Shady does not give a fuck what you think. If you don´t like it, you can suck his fuckin´ cock. Personlig syns jeg det var mer stil over Frank Zappa: - And what about you, Laura? Do you want som more ´a? Right here on the floor ´a?


Siden den spede start på midten av 90-tallet - de har faktisk ikke kommet opp med mer enn tre album - har Limp Bizkit vært tro mot sin stil. De mixer heavy metal og rap, i all hovedsak - til noe som vel best betegnes som rapcore. Når de velger noen avstikkere til mer streit rock, som denne gang i "The One", blir det... OK, ikke mer, ikke mindre.

"Chocolate Starfish And The Hot Dog Flavored Water" er blitt ei helt grei skive, men jeg spår denne sjangeren en snarlig død. Jeg er veldig klar over at man skal være forsiktig med slike ting, spesielt når man går rundt og liker oldinger som Bob Dylan og The Rolling Stones, men det er virkelig noe så veldig satt over denne stilen - allerede.

Rapcore, som stilart, har mistenkelig mye felles med grunge, som stilart. Med forbehold for Afghan Whigs, Alice In Chains og kanskje Stone Temple Pilots, er det liksom bare bare Pearl Jam som overlevde Seattle-revolusjonen fra det tidlige 90-tall.

I mine ører lar rapcore i sin store allmenhet seg utfolde i alt for snevre rammer. 8 takter i tredje gir, bånn pinne i de neste 8... osv. osv. Det blir ikke spesielt mer interessant av at rock-vokal i annenhver låt, eller midt inni sangen, byttes ut med en rap´er.

Men om det kan være party-musikk? Yes! Om det kan være riktig så gøy? Yes! Og alle som ble hekta en gang, kommer garantert til å headbange til langt inn i gamleheimen - med eller uten lange fyldig manke, shorts & boots.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Oslo Jazz 2009: Frisell reddet ettermiddagen

(19.08.09) (PULS/Oslo): Da Charlie Haden/Kenny Barron Duo måtte avlyses, kunne Oslo Jazzfestival skilte med en eksklusiv solokonsert med den amerikanske gitaristen Bill Frisell. Han inviterte publikum med på en genrekryssende reise.


Pirate Love: Laughing Gas (7")

(15.08.06) Oslo-bandet har holdt sammen i snart fire år, men Pirate Love debuterer først nå med en god gammeldags vinylsingel. De to låtene som presenteres her viser to ganske forskjellige sider av bandet, hvor begge innehar kvaliteter.


Obdusert: Jessica klemt i hjel foran Limp Bizkit

(22.05.01) Obduksjonsrapporten for den 15 år gamle Jessica Michalik, som døde fem dager etter en Limp Bizkit-konsert på Big Day Out i Sydney 26. januar, er nå frigitt og viser at jenta ble klemt i hjel. Rapporten viser også at jenta var edru og nykter.


Limp Bizkit til Hultsfred

(06.02.01) Limp Bizkit har offentliggjort en lengre Europa-turné våren og sommeren 2001. Dessverre kommer de ikke til Norge. Skal du se Fred Durst & Co. må du i det minste finne deg i å reise til Sverige. 14. juni spiller Limp Bizkit på Hultsfredfestivalen.


Ny skive fra Russian AmCar Club

(06.02.01) Den norske 80-tallsduoen - Russian AmCar Club - som påstår de starta bandet etter å se sett Leonid Brechnevs begravelse på en 12"-tv i baksetet av en '59 Pontiac Firebird - og kaller seg rockens svar på Bonnie & Clyde - er tilbake! Bestående som alltid av Sunny Schwein (alias Svein Solberg) og Otto Speedway (alias Geir Nilsen), gjorde de seg bemerka med u-hit'en "Otto (Was So Tired Of Life)" i '88. Denne våren serverer de oss ny skive. Tittel'n blir "In GOLD We Trust" og inneholder åtte nye orgelpønk/metal-låter og noen remikser av gamle slagere.


Jessicas foreldre ut mot Big Day Out

(05.02.01) Foreldrene til den 15 år gamle Jessica Michalik, som døde etter en Limp Bizkit-konsert i Sydney i forrige uke, går hardt ut mot arrangørene for mangel på sikkerhet. Faren - George Michalik - sier at datter'n mislikte såkalt moshing (klyngebevegelser) foran scena, men mener hun ufrivillig ble sugd inn i en slik.


15-åring død etter Limp Bizkit-konsert

(31.01.01) Den 15-årige jenta - foreløpig kun identifisert som Jessica - som fikk hjerteatakk under fredagens Limp Bizkit-konsert på Big Day Day Out i Sydney, døde i dag (31. januar) på Concord Hospital.


30 skadd under Limp Bizkit-konsert

(29.01.01) 30 publikummere kom til skade under en konsert med Limp Bizkit i Australia fredag kveld. Ei jente meldes å ha fått hjerteinfarkt da presset foran scenen ble for stort. Ellers skal ingen ha kommet alvorlig til skade. Ulykken inntraff da den reisende festivalen Big Day Out nådde Sydney.


Limp Bizkit hopper av Big Day Out

(29.01.01) Limp Bizkit har ryki uklar med arrangørene av den reisende rock-festivalen Big Day Out i Australia. Fredag ble 30 mennesker skadd da festivalen nådde Sydney. Limp Bizkit krevde forandringer i sikkerhetsrutinene, et krav arrangørene nekta å etterkomme. Dermed må resten av festivalen klare seg uten metalrap-heltene.


Bill Frisell: Ghost Town

(28.04.00) Strengevirtuosen, komponisten og bandlederen Bill Frisell er kanskje den mest originale musikant – i jazzsammenheng i alle fall - som har kommet fra det amerikanske kontinentet de siste 20 åra. Med sin solo-debut understreker han hvilken enorm kreativ kraft han er.


Bill Frisell: Good Dog, Happy Man

(22.07.99) "Good Dog, Happy Man" er nok en dokumentasjon på at gitaristen Frisell fortsatt sitter i førersetet.


Vossajazz på skinner

(27.03.99) Tom Russell kom til sine egne og de tok vel i mot han. Slik virket det i alle fall i Voss Idrettshall da konsertversjonen av hans kritikerroste CD "The Man from God Knows Where" blei sjøsatt for første gang.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.