Limp Bizkit: Chocolate Starfish And The Hot Dog Flavored Water
Joda, Limp Bizkit er et band som helt klart har sine pubertale trekk. Kanskje driver de en smule gjøn med seg sjøl, når alle medlemmene i coveret takker mom and dad? Tekstmessig går det omtrent sånn: - You wanna fuck me like an animal...?! Som Eminem sier det: - Slim Shady does not give a fuck what you think. If you don´t like it, you can suck his fuckin´ cock. Personlig syns jeg det var mer stil over Frank Zappa: - And what about you, Laura? Do you want som more ´a? Right here on the floor ´a?
Siden den spede start på midten av 90-tallet - de har faktisk ikke kommet opp med mer enn tre album - har Limp Bizkit vært tro mot sin stil. De mixer heavy metal og rap, i all hovedsak - til noe som vel best betegnes som rapcore. Når de velger noen avstikkere til mer streit rock, som denne gang i "The One", blir det... OK, ikke mer, ikke mindre.
"Chocolate Starfish And The Hot Dog Flavored Water" er blitt ei helt grei skive, men jeg spår denne sjangeren en snarlig død. Jeg er veldig klar over at man skal være forsiktig med slike ting, spesielt når man går rundt og liker oldinger som Bob Dylan og The Rolling Stones, men det er virkelig noe så veldig satt over denne stilen - allerede.
Rapcore, som stilart, har mistenkelig mye felles med grunge, som stilart. Med forbehold for Afghan Whigs, Alice In Chains og kanskje Stone Temple Pilots, er det liksom bare bare Pearl Jam som overlevde Seattle-revolusjonen fra det tidlige 90-tall.
I mine ører lar rapcore i sin store allmenhet seg utfolde i alt for snevre rammer. 8 takter i tredje gir, bånn pinne i de neste 8... osv. osv. Det blir ikke spesielt mer interessant av at rock-vokal i annenhver låt, eller midt inni sangen, byttes ut med en rap´er.
Men om det kan være party-musikk? Yes! Om det kan være riktig så gøy? Yes! Og alle som ble hekta en gang, kommer garantert til å headbange til langt inn i gamleheimen - med eller uten lange fyldig manke, shorts & boots.
Del på Facebook | Del på Bluesky