Bill Frisell: Good Dog, Happy Man
"Good Dog, Happy Man" er nok en dokumentasjon på at gitaristen Frisell fortsatt sitter i førersetet.
Bill Frisell har, helt siden vi blei oppmerksom på ham her hjemme i forbindelse med Arild Andersens konsert i Molde i 1980, vært en gitarpionér som har gått sine egne, originale veier. Etter å ha samarbeidet med Jan Garbarek i en periode etter Andersen, valgte Frisell i stadig større grad sine amerikanske røtter.
Han har etterh vert jobbet med alt og alle, og han har ikke nektet seg inspirasjon fra noen musikalske sjangre i sin leiting etter sitt eget musikalske uttrykk. De seineste åra har country/bluegrass-påvirkninga blitt stadig tydeligere, og vakrere dokumentasjon av musikk i dette grenselandet med klare jazzovertoner fins knapt.
Frisell har skrevet alt materiale sjøl, bortsett fra folkevisa "Shenandoah", der han har invitert med seg Ry Cooder til en musikalsk konversasjon som bør være en inspirasjon for gitarister (og alle andre for den saks skyld). Kompet består av den gamle Jefferson Airplane-trommeslageren Jim Keltner og Nashville-bassisten Viktor Krauss - begge strålende i sin diskresjon og stilsikkerhet. På alle de andre spora er Wayne Horvitz på piano, orgel og samplinger og Greg Leisz på dobro, pedal steel gitar, mandolin og diverse andre strengeinstrumenter viktige ingredienser.
Bill Frisell trakterer både akustiske og elektriske gitarer, looper og diverse bokser, og gjør det hele tida med det overordna målet å lage vakker og personlig musikk. Mannen lykkes i sitt forehavende!
Bill Frisell kan i mine ører smykke seg med tittelen verdens mest originale gitarist. Han hadde nå blitt en like stor suksess om han hadde blitt hyra på Down On The Farm eller i Molde.
Del på Facebook | Del på Bluesky