Get A Fuckin' Buzz, Cocks!
Bandet går av, folk roper Orgasm Addict. Folket krever Orgasm Addict! Hele salen hyler unisont og rytmisk; Orgasm Addict! Bandet ha'kke en sjans, publikum styrer dem bare rett opp og tilbake på scenen
Buzzcocks / /
Med Buzzcocks forrige konsert på gamle Club 7 friskt (?) i minne noen ganger kan det virke som om det bare er den delen av hukommelsen min som ennå er intakt - jeg mener; ting som skjedde for ti år sida har jeg faktisk større problemer å memorere.
Nok om det. Club 7-konserten i '79 husker jeg som en rimelig uinspirert gig fra bandets side, selv om publikum gjorde sin del av jobben. Og når i tillegg en yngre kamerat av meg (ok, egentlig en venn av en venn av meg, da) hadde sett Buzzcocks i Barcelona i '92 som oppvarming for Nirvana og mente det var jævlig kjedelig, så var ikke forventningene mine så altfor høye foran gårsdagens opptreden på So What! Appåtil på en mandag
Men idet jeg kom ned trappa og fram til kassa i kjeller'n og skuet utover folkemengden, begynte jeg raskt å ane at jeg kom til å måtte justere fordommene mine. Stinn brakke! Utsolgt! Klokka var bare 22:45. og en haug med folk måtte betutta snu i døra.
En halv time etter kommer bandet på scenen, oppvarmerne Nuggets får ha meg unnskyldt, men de var ikke viet mye oppmerksomhet i min bevisthet i dag.
Men så kom de altså, og som de kom! Fra første låt, som tydeligvis var fra den nye skiva, sa det Pang, pang, pang. Dunder-øs! Enda en ny låt. Selv om jeg ikke kjenner den igjen, låter det tøft som rakker'n.
Og så, rekende på en fjøl: "Love You More" ("ah, oooo", hele salen korer, "I'm in love again, ah - oooo"); "Speed Of Life"(ny låt fra skjortefetisjisten Diggle). Gutta virka opplagte og energiske som faan!
"Love Battery". Yess, yess. Vi som frykta pacemaker-punk er omvendt. Jeg trodde ikke det var mulig å presse så mye energi ut av så mange dobbelthaker! "Autonomy", "Fiction Romance", ny låt: "Turn On The Screw". Enten har de skjønt at de ikke kan surfe på gamle laurbær, eller så har det vært jævlig mye god makka i byen! Og Pete Shelley bare gliser.
Waw! "Noise Annoyse". (Pretty Girls, pretty boys, have you ever heard your mama say, Noise Annoyse.) Fantastisk. Nå blir jeg salig. Også den spruten da! Riktignok er crowd'en foran scenen en takknemmelig oppgave å tilfredstille, og det slår helt klart tilbake på bandet. "What Do I Get". Jeg blir bare stående å riste på hue. Lykkelig...
"Breakdown"! Her skal nyutgivelsene "Spiral Scratch" og "Time's Up" markedsføres. Med hell. Ny låt: "Choices". Så&¨"Harmony In My Head". Nå går til og med den unge sidemannen min av skaftet! Og så avsluttes settet med, selvfølgelig, "Ever Fallen In Love (With Someone You Shouldn't Have Fallen In Love With)". Det er umulig å ikke forelske seg i Buzzcocks i kveld.
Bandet går av, folk roper "Orgasm Addict". Folket krever "Orgasm Addict!" Hele salen hyler unisont og rytmisk; Orgasm Addict! Bandet ha'kke en sjans, publikum styrer dem bare rett opp og tilbake på scenen, de vrenger ut fallossymbolene sine og penetrerer oss med "Orgasm Addict". Det går kollektivt for hele salen. Og for å være helt sikre pøser de gode, gamle "Boredom" opp i toern. Låta som inneholder linja "I'm living in this Movie, but it doesn't move me", som vanligvis er så bra beskrivelse av fremmedgjøringa vi følte da, men som i kveld er så feil, så feil.
Men det gjør ingen ting. For det er så deilig å synge med, og fraseringa er alt!; vi er beveget, lykkelige og svette. Og livet er forlenga i alle fall med 45 minutter!
Got A Buzz, Cock!
Del på Facebook | Del på Bluesky