PETE SHELLEY:<BR>Her kommer hele historien! ( )
PETE SHELLEY:
Her kommer hele historien! ( )

- Slik ble vi Buzzcocks

Buzzcocks har vært i byen. PULS møtte Pete Shelley i foajeen på Norønna Hotel mellom lydprøvene og konserten på So What!, et steinkast lenger nede i Grensen.

Buzzcocks


Buzzcocks er det eneste av punkbanda Johnny Rotten uttalte at han likte i '77 (hvis vi ser bort fra The Slits, bandet til stedatteren Ari Up). Sikkert mye fordi han ikke følte at de representerte noen trussel mot Sex Pistols' posisjon som punkens gallionsfigurer. Til det var Buzzcocks alt for snille. Og tekstene deres handlet mest om kjærlighet og mindre om politikk.

- Fortell oss, Pete Shelley, hvordan du og Howard Devoto oppdaget hva som skjedde i London, februar '76:

- Vel, jeg og Howard hadde forsøkt å starte band en stund. Vi var begge inni The Stooges og da vi en dag kom over en anmeldelse av en Sex Pistols' konsert på Marquee (support for Eddie & The Hotrods 12. febr., min anm.) i NME, og leste at de spilte "No Fun" - da ble vi interessert. Ikke mange gjorde det på den tiden, så vi ble enige om at dette måtte vi sjekke ut.

- Jeg jobba i studentforeningen på den tiden, og skulle på et møte i London like etter, hadde fått penger til toget og overnatting av foreningen. Howard foreslo imidlertid at at vi heller kunne leie en bil for pengene, så kunne vi overnatte hos en venn av ham i utkanten av London. Så vi gjorde det; Howard, Richard Boon (som senere skulle bli manager for Buzzcocks) og jeg. Det var en torsdag, og jeg husker etter at vi hadde sovet over hos Howards venn at vi egentlig ikke visste hvor vi skulle dra. Jeg mener; vi kunne jo ikke bare slå opp i telefonkatalogen, Sex Pistols sto jo selvfølgelig ikke der.

- Ergo ringte vi til NME og spurte hvor vi kunne få tak i bandet. De visste heller ikke stort, men så kom en i redaksjonen på at manageren deres hadde en klesbutikk i The Worlds End på Kings Road. Der møtte vi Malcolm (McLaren) og flere av de andre i gjengen. Og så viste det seg at Pistols skulle spille to konserter i London den helga (det må ha vært på High Wycombe College of High Education, support for Screaming Lord Sutch og Welwyn, Garden City, support for Mr. Big, 20. og 21. febr.).

- Og vi så dem, de var kaotiske, rå og med en attitude som vi likte. Dessuten var de jævli morsomme å være sammen med. De var komiske å se på, for de bare ga faan. Så jeg og Howard sa til oss selv; hvis de kan så kan faanmeg vi også! Dermed dro vi hjem til Manchester, og begynte å lete etter en bassist og en trommis.

- Malcolm jobba hardt for å få spillejobber til Pistols utafor London på den tiden, og vi ble enige om å prøve å få studentforeningen i Manchester til å arrangere en konsert med dem. Styret i foreningen var ikke særlig villige til det, de hadde aldri hørt om bandet og syntes ikke det var noen god idé. Så vi bestemte oss for å arrangere konserten selv. Vi visste om et sted som ville egne seg bra til konserten (Lesser Free Trade Hall), og hadde funnet oss en bassist og en trommeslager. VI var med andre ord klare for å spille support.

- Trommisen og bassisten slutta imidlertid uka før konserten, så det ble ikke noe debut på oss. Jeg husker jeg satt i kassa ved inngangen for å samle billetter (4.juni). Malcolm sto utenfor på gata og ropte folk inn:

- Det er her det skjer! Konsert! Det er inn her!, og alt det der. Han minnet vel mere om en sirkusdirketør enn hva du tenker på som en vanlig manager.

Uannsett, han kom i kontakt med Steve (Diggle), han sto utenfor og venta på ei jente han hadde en avtale med.

- Spiller du bass?, spurte Malcolm. Steve sa: - Ja, jeg gjør faktisk det. Malcolm dro ham med inn til meg i kassa, og sa: - Her har du bassisten din.

Jeg var opptatt med å ta imot billetter, så jeg ba Steve gå opp til Howard som sto oppe i baren og si at jeg ville komme opp om 20 minutter. Da jeg kom opp dit spurte jeg:

- Var det du som har svarte på annonsen vår i New Manchester Review?

- Nei, jeg svarte på en i Manchester Evening News, svarte Steve. Uannsett, den jenta Steve skulle møte dukka ikke opp, så jeg sa: - Vel, hvorfor ikke bli her og se bandet? Seinere på kvelden ble vi enige om å prøve.

- Så var det å finne en trommeslager. I Melody Maker fant vi en annonse. Ei jente søkte folk til et band, og vi tenkte at det hadde vært jævli kult med en kvinnelig trommis, (ganske sikkert med Maurine Tucker i bakhodet, trommisen i Velvet Underground). Men det viste seg at hun egentlig ikke var særlig lysten på å spille konserter og forresten så hadde hun ikke skrevet at hun var trommeslager heller, så det var en annen trommis som svarte på annonsen hennes... Slik har det seg at John Maher ble med hos oss.

- Da vi kom til 20.juli hadde vi samla et band (debuterte med å varme opp for Pistols' andre opptreden i Lesser Free Trade Hall den datoen). Resten er historie.

- Dere erstattet også DamnedAnarchy-turnéen seinere det året?

- Greia var at Damned hadde blitt sparka fra turnéen fordi de spilte i Derby, istedetfor å la være, i solidaritet med Pistols, som var nekta av byrådet å spille der. (Dette var jo rett etter TV-intervjuet med Bill Grundy, der Pistols banna og sverta midt i beste sendetida, det var da Pistols ble folkefiende nr. 1).

- Malcolm ringte oss og lurte på om vi ikke var klare for å spille på Electric Circus i Manchester neste kveld? Vi sa; "Ja, såklart"! Det var jo sånn konserter ble arrangert på den tiden, spontane telefoner fra folk som hadde fått et innfall. (Av den såkalte Anarchy-turnéen med Pistols, Clash, Damned og Hearthbreakers 19 opprinneligere konserter ble bare 4 gjennomført, resten ble avlyst av arrangørene!).

- Dere splitta opp i '81.

- Det hadde seg sånn at United Artists som var vår label, ble kjøpt opp av EMI - og de ville ikke gi ut ny skive med oss før vi hadde gitt ut 7"-samle-lp'en ("Singles Going Steady") i Statene; de dirigerte oss til å gjøre en masse ting vi ikke var enige i, så tilslutt sa jeg bare stopp. Dette gidder jeg ikke mer.

- Og gjenforentes i '89.

- Ja, det hadde lenge gått rykter om gjenforening. Ett av disse ryktene nådde agenten vår i Statene. Han kontakta oss og spurte om det lå noe i det? I så fall ville han sette opp en turné der borte. Jeg svarte som sant var, at - vel det er vel ikke noe definitivt ennå, men hva slags turné ville det bli...?

- Med hele orginalbesetningen (unntatt Devoto)?

- Ja, ja, det var bare mine antakelser på det tidspunktet, for Steve hadde flere ganger vært på meg og prata om å komme sammen igjen. Egentlig trodde jeg ikke det kom til å skje, men det gjorde det altså. Men etter turné i USA og UK, skjønte vi at Steve og John egentlig ikke var hypp på å fortsette. Tony Barber (fra The Herbs); jeg kjente ham fra før og jeg visste at han var hypp på jobben. Dessuten kunne han alle låtene. Han hadde alle skivene og var fan av oss, så han fikk med seg en trommis og organiserte en audition for rytme-seksjonen.

- På en punk-mailingliste jeg er med på på nettet gikk det i fjor høst voldsomme diskusjoner og rykter om det virkelig var Howard Devoto som hadde dukka opp under ekstranummerne på et par av konsertene på Buzzcocks' samtidige USA-turné. Selv om bandet avviste ryktene, ble de bare møtt med nye mot-rykter om at kontraktsfestede forhold gjorde dere forplikta til å avvise dem. Kommentar?

- Ha, ha, ja - det har alltid gått rykter om at Howard skulle begynne å spille med oss igjen. Faktum er at Howard er manager for et stort foto-arkiv-byrå i London. Han driver ikke med musikk lenger. Vi har litt kontakt, mailes eller ringes av og til. Han var forresten portrettert i The Guardian for et par uker siden. Han sendte meg en mail med en link om det.

- Hva er forskjellen på Buzzcocks nå og før?

- Vi er mye bedre til å spille, og vi har bedre fasong på bandet, vi utstråler mer spilleglede. Jeg mener; vi har det vanligvis kuult når vi spiller, men vi vi er blitt flinkere til å vise det.

- Joe Strummer (Clash) sa til The Guardian i fjor høst at ethvert band som gjenforenes bare viser at de ikke lenger har noe å komme med...?

- Vel, jeg tror vel at det er hovedgrunnen til at han ikke vil gjenforene Clash! Ha!

- Mange vil mene Strummer virkelig har lite å fare med nå til dags?

- Ja, det tendenterer vel mot at det tar lenger og lenger tid mellom de bra låtene. Men han trives antakeligvis med det han driver på med. Det må jo være passe irriterende for ham; hver gang har har et nytt prosjekt og ny skive på gang, så kommer alle og maser om at han skal komme seg tilbake til The Clash.

ORGASM ADDICT

Men Buzzcocks har mer å gi. Det beviste de på So What! seinere på kvelden. Og det viser de på den siste skiva si. Så gå og kjøp "Modern" (deres siste), og kjøp også "Spiral Scratch" (nyutgivelse av den første ep'n deres), og "Time's Up" (nyutgivelse av den første 4-spors demoen deres, begge de to siste fra '76.) Og kjøp i hvert fall "Singles Going Steady", et samlealbum der så å si alle de perlene som er nevnt i liveanmeldelsen finnes!

PS! Til alle dere som skreik dere hese på "Orgasm Addict": Her er teksten og akkordene. Gå hjem og øv og ronk!

G#
Well you tried it just for once
A#
found it alright for kicks
G#
but now you've found out
A#
that it's a habit that sticks

F# G# A#
and you're an orgasm addict
F# G# A#
you're an orgasm addict

G#
sneaking in the backdoor
A#
with dirty magazines
G#
so your mother wants to know
A#
what are those stains on your jeans

F# G# A#
and you're an orgasm addict
F# G# A#
you're an orgasm addict

G# G# A# A# F# G# A#
Ahuh Ahuh aaaah Ahu Ahu Ahu

You get it in heat
you're getting real soft
but your still keep a beating meat to pulp

F# G# A#
and you're an orgasm addict
F# G# A#
you're an orgasm addict

you're a kid casonova
you're a no joseph
It's a labor of love
fucking yourself to death

orgasm addict
you're an orgasm addict

Ahuh ahhh ah ah ahhhhh Ahuh Ahuh Ahuh Ahuh

D# F
Your making out with school kids
D# F
whinos and heads of state
C#
you've even made it with the lady
D# G# D# G# (G# here is D-form)
who puts the little plastic bodies
on the christmas cakes
D# F
butchers, assistants, and bellhops
D# F
you brought them all here and there
C#
children of god and the joystrings
D# G# D# G#
international womam with nobody hair

G# A#
G# A#

so your answering your nanny
and your voice ain't steady
your sex machanics rough
you're more than ready

you're an orgasm addict
you're an orgasm addict

Johnny want fucky always and always
he's got the energy he will amaze

he's an orgasm addict
he's an orgasm addict

he's always at it
he's always at it
and he's an orgasm addict
he's an orgasm addict


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buzzcocks utvidet definisjonen av punk

(03.10.23) Et slags mellom-jubileum? Men dog et jubileum. 22. september var det 45 år siden Buzzcocks ga ut "Love Bites".


David Nolan: I Swear I Was There

(09.12.07) Neste gang noen spør deg om hva som er fellesnevneren til band og institusjoner som Buzzcocks, Warsaw/Joy Division/New Order, The Fall, The Smiths, Factory Records, et utall kortlivede punkband, grunnleggerne av den legendariske nattklubben The Haçienda og igangsetterne av Madchesterscenen på åtti- og nittitallet, hva svarer du da? «Allesammen var de der. I hvertfall sverger de på at de var der.» Hvor da? «I Lesser Free Trade Hall i Manchester, 4. juni 1976.»


Magazine: Magazine...(Where The Power Is)

(29.10.00) Howard Devoto var i sin tid med på å sette standard for kaskader av unge punk- og new waveband da han var vokalist i Buzzcocks. Deres første 7" - EPn "Spiral Scratch"(januar '77) - vare nemlig den aller første 7" fra den nye bølgen, som var gitt ut av bandet selv, på deres New Hormones Records. Devoto slutta imidlertid ganske raskt i Buzzcocks, og starta opp det mer eksperimentelle Magazine, som foregrep 80-tallet et par år i forveien. A Definite Guide To Magazine, kaller plateselskapet denne samlingen av låter fra Magazines fire studioalbum fra tidsrommet 1978-81.


Buzzkunst på ICA!

(05.09.00) (Puls/London) Manchester-gutta Pete Shelley og Howard Devoto, som danna et av de aller første engelske punkbanda i begynnelsen av 1976, opptrådte i helga samtidig på samme scene igjen for første gang på nesten 14 år! Historie er blitt skrevet, og denne gangen var vi der!


'Buzzcocks' gjenforenes med Devoto!

(01.09.00) Grunnleggerne av punkgruppa Buzzcocks - Pete Shelley og Howard Devoto - skal lørdag holde sin første konsert sammen, siden Devoto forlot Buzzcocks i januar '77. Paret vil dukke opp på Irregular @ The ICA i London på lørdag, 2. september, som en del av et to-dagers jubileum for å feire artister på Mute records.


Buzzcocks i MP3 - LIVE!

(07.03.00) Med bandets tillatelse gjorde vi opptak fra Buzzcocks-konserten på So What! 6. mars. Vi har konvertert vårt opptak - som ble gjort med relativt analogt utstyr, om du forstår - til MP3-filer.


Get A Fuckin' Buzz, Cocks!

(07.03.00) Bandet går av, folk roper “Orgasm Addict”. Folket krever ”Orgasm Addict!” Hele salen hyler unisont og rytmisk; ”Orgasm Addict!” Bandet ha'kke en sjans, publikum styrer dem bare rett opp og tilbake på scenen…


Buzzcocks til Norge!

(22.02.00) Punk-pionerene Buzzcocks, de som bl.a. ga oss klassikeren "Ever Fallen In Love" (noen husker kanskje bare Fine Young Cannibals hit-versjon fra mid-80) og en rekke andre pop-perler i punkens ånd: Nå kommer de til Kong Haralds rike!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!