Umiskjennelig Clawfinger

Ræppmetall? Melodisk, kompromissløst, rått og helt passe i dagens politiske psykotiske klima.


Clawfinger ble dannet i 1989, men de var et ukjent band for meg da jeg først hørte Rage against the Machine (som ble dannet i 1991). Vi var mange som var glade for å ha fått et «svorsk Rage» da de slapp «Deaf Dumb & Blind» (1993), og hadde nok ikke fått med oss at det egentlig var motsatt.

«Mange ramlet nok av Clawfinger-lasset allerede mellom 'Deaf Dumb & Blind' og 'Use Your Brain' når det verste Nigger og The Truth-kjøret hadde lagt seg.» skrev vi om «A Whole Lot Of Nothing» (2001) - og jeg var nok en av dem. Ikke fordi kjøret hadde lagt seg, men jeg syntes «Use Your Brain» var en aldri så liten nedtur etter «Deaf, Dumb & Blind».

Ikke fordi skiva var dårlig, men debuten var så intenst, sjukt bra at andreskiva uansett ville blitt en liten nedtur. Utover nittitallet var det flere band som snuste innom ræppmetall, som PWEI med «Ich Bin Ein Ausländer» (1994), The 25th of May, Senser og Fun-Da-Mental.

Dagens besetning består av Zak Tell (vokal), Jocke Skog (keyboards, vokal), Bård Torstensen (gitar), André Skaug (bass) og Micke Dahlén (trommer). Bortsett fra trommisen som kom med i 2008, er det relativt samme gjeng som første gang jeg så dem.

Dermed er tidslinjen rettet på, jeg innser at Clawfinger anerkjennes som en av pionerene i ræppmetall, og at de i grunnen holdt på i mange flere år enn jeg fulgte med. Dog har de hatt en pause i en del år, så da begynner vi begge på nytt.

At vi rent tallmessig er blitt litt eldre siden den gang, hindrer selvfølgelig ikke Clawfinger i å gi ut ei skive som er minst like rå, velskrevet, intensiv og dansbar som debutskiva. Energinivået er minst like høyt som da, og jeg håper skiva følges av turné snart! At GrowN har et par medlemmer fra Clawfinger gjør det selvfølgelig bare mer interessant.

Rettere sagt, jeg har skikkelig lyst til å se Clawfinger igjen, for dette låter så utrolig fett. Det føles litt som første gang jeg hørte DD&B.

Selv tretti år etter er soundet deres umiskjennelig. De skal på turné til høsten, men stopper foreløpig ikke i Svorskland – så jeg satser på flere konserter etter hvert. Kanskje noen kan be dem stoppe innom her?

Ute snør det (igjen), men inne svinser jeg rundt og rydder og danser til årets første dansbandskive. Jeg tror det er en fare for at det blir en av årets beste dansbandskiver. Eller, ræppmetall som andre kanskje kaller det. Melodisk, kompromissløst, rått og helt passe i dagens politiske psykotiske klima.

Låtliste: Scum // Ball & Chain // Tear You Down // Big Brother // Linked Together // A Perfect Day // Going Down (Like Titanic) // You Call Yourself A Teacher // A Fucking Disgrace // Kill The Dream // Environmental Patients // Before We All Die


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gangar tar’n helt ut

(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.