Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Senser - noe så sjukt rått!

De har lagt musikalske uenigheter bak seg. Nå er de en energibunt som har det gøy på scenen!


Senser, Fuck The 90s / Vulkan Arena / 23.08.25


Senser slapp «Stacked Up» i 1994, og siden har den skiva blitt dratt frem rundt annethvert år og spilt på repeat i noen dager før den pakkes sammen i påvente av neste Senser-behov. Jeg synes fortsatt at det er ei heidundrandes feit skive, som skal spelles høyt, og man skal danse (siden min eneste gode cd-spiller er i bilen, må det skrives: det er fullt mulig å danse og kjøre forsvarlig samtidig).

Sist de spilte i Norge var på mars i 1998 (jeg var selvfølgelig der), som jo begynner å bli et par år siden. Imponerende nok er det originalbesetningen som er på turné. To ganger (1995 og 1998) har bandet vært på turné og blitt så rivende uenige om musikalsk retning at de gikk hver til sitt. Man kan nesten høre det i musikken deres. De tilhører den smått schizofrene og særs dansbare genren politisk psykedelisk raprockpoppunkcore, sammen med andre britiske favoritter som The Prodigy, Pop Will Eat Itself (som kommer med ny skive i oktober!), 25th of May, Chumbawamba og Fun-da-Mental.

Politikken er fortsatt i aller høyeste grad til stede. «We didn’t come to butter the fkn sandwiches!» - og det var enda godt. I stedet sørget Heitham Al-Sayed og Kerstin Haigh (vokal), James Barrett (bass), Nick Michaelson (gitar), John Morgan (trommer) og Andy "Awe" Clinton (turntables) for en festkveld med skikkelig trøkk.

For det er vanskelig å ikke danse med når de drar i gang klassikere som «States of Mind», «No Comply», «Switch» og «Age of Panic». Om noen trodde at Senser hadde blitt mildere og snillere med årene motbeviste «Ryot Pump» det ettertrykkelig. Det er første single fra den kommende skiva, som heter «Sonic Dissidence» - og de har lagt lista høyt.

De har tydeligvis kommet seg langt forbi musikalske uenigheter. Senser anno 2025 har det gøy på scenen, det er masse energi og de er så samspilte som man bare kan bli etter å ha spilt sammen i et par tiår.

Jeg har forlengst sluttet å grue meg til å se gamle helter live. Jeg har gledet meg til denne kvelden siden den ble annonsert, og Senser skuffet såvisst ikke. Noe så sjukt rått!

Låtliste: Devoid // Resistance // States of Mind // No Comply // Switch // Old World // Full Body // So Refined // Ryot Pump // Clear // Age Of Panic // Channel // Eject


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.