CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Vi har som generell policy ikke å anmelde plater før de er tilgjengelig for alle våre lesere, altså at musikken er å finne på strømmetjenestene. (Vi gjør selvfølgelig unntak om et album utelukkende gjøres tilgjengelig som CD/LP.) I anledning CC Cowboys’ 14. album er det naturlig å gjøre unntak.

«Jeg tilstår» har nemlig vært tilgjengelig i fysisk format i mange måneder. Det var faktisk til salgs som CD/LP under bandets turné seint på høsten i fjor; en sjelden gave til fansen. I strømmetjenesten din kan du åpne dørene 27. februar.

Første singel fikk tittelen «Alle nøkler har en lås», en panglåt i et usedvanlig «stort» CC Cowboys-sound. Magnus Grønneberg får virkelig stilig følge av Morten Abel på vokalfronten.

Grønneberg synger på noe som ligner et slags normert bokmål, temmelig likt Prepple i DumDum Boys. Men når Stein Torleif Bjella hentes til mikrofonen, får ålingen heldigvis bruke sin egen dialekt.

Trengte Grønneberg å hente duettpartnere? Egentlig ikke, for disse låtene står som en påla uansett. Men det kler albumet godt – og hva skal man si om bandet? Kjernen i CC Cowboys har spilt sammen i en mannsalder, og låter som om de kjenner hverandres bukselommer.

Jørn Christensen (ex-DePress, Can Can, Circus Modern, Langsomt Mot Nord, Mercury Motors - gitar) og Per Vestaby (ex-Veslefrikk, Can Can, Mercury Motors - bass) har vært cowboyer siden 2003. Kyrre Fritzner, superprodusent siden tidlig 90-tall, spiller gitar og piano, mens keyboardist Eirik Tovsrud Knutsen og trommeslager Henrik Maarud har fartstid fra henholdsvis 2018 og 2022.

Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt CC Cowboys med argusøyne de siste tiåra, men registrerer at de hver eneste sommer er å finne på de største mainstream-festivalene. De har med andre ord et stort og dedikert publikum. Jeg skjønner det godt, for det er veldig enkelt å like dem. Ingen jålete fakter, bare gjennomført profesjonalitet, gode låter og solid håndverk. Man kommer langt med sånt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


Lykken er CC Cowboys og JS Bach!

(03.06.21) Hvis dette ikke blir sommerens store hit i alt fra P1 til Radio Norge og P4 skal jeg spise alt jeg kommer over av stekte pannebånd!


CC Cowboys: 40 Beste

(04.01.12) En omfattende samling av 38 låter av CC Cowboys og to låter fra Magnus Grønneberg soloalbum. En sikker vinner i julestria.


Eldrehjemmet Johnny Johnny

(11.09.09) (Ås/Østlandets Blad): Det er 20 år siden "Blodsbrødre", men veteranene i CC Cowboys klarer fremdeles å snu et studentersamfunn helt på hodet.


CC Cowboys: Morgen & Kveld

(30.03.09) CC Cowboys er Magnus Grønneberg, og Magnus Grønneberg er CC Cowboys. Men mannen er blitt godt voksen, uten at den nye platen er gubberock av den grunn.


CC Cowboys – På Svalbard Uten Strøm

(21.02.08) Karriereomfattande, akustisk, best of frå gamle heltar.


CC Cowboys: Evig Liv

(17.10.06) Hvor mange ganger i løpet av en snau time er det mulig å si "kjære"? Se, det kan bare Magnus Grønneberg svare på. Mens han grubler, kan han hvile seg tilbake med et bredt smil - i visshet om at han har kommet opp med sitt aller beste album noen gang.


CC Cowboys på en god dag

(31.10.03) (Oslo/PULS): Rock Bottom var stedet, og CC Cowboys spilte sin mest intime Oslo-konsert på årevis. Det ble en historietime i norsk rock fra første stund, fra "På En God Dag" til "Harry".


CC Cowboys: Lyst

(24.09.03) 2003 tegner til å bli det store comeback-året her til lands. Dum Dum Boys, Stavangerensemblet, ja til og med The Monroes truer med å komme tilbake. På plate er det hittil bare CC Cowboys som tør å prøve seg. Med stort hell.


CC Cowboys: På En God Dag (singel)

(07.08.03) Magnus Grønneberg & hans CC Cowboys rir igjen. Første smakebit fra det nært forestående albumet er ute i disse dager, men "På En God Dag" blir ikke riktig den store teaseren.


CC Cowboys gjenoppstår

(27.02.03) Magnus Grønneberg er lei av solo-tilværelsen, og samler CC Cowboys påny. Men bare trommis Agne Sæther er igjen av originalbesetninga, melder NRK P1s Musikknytt. Inn i CC Cowboys: Per Vestaby og Jørn Christensen.


Magnus Grønneberg: Wildenvey

(28.09.01) Vakkert, på sitt vis også stilriktig - men dessverre ganske så kjedelig. Musikken til Herman Wildenveys dikt står for det meste bom stille.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.