CC Cowboys – et slags perpetuum mobile

Er CC Cowboys stadig et relevant band? Ja – Magnus Grønneberg & Co har en bemerkelsesverdig stayerevne.


Vi har som generell policy ikke å anmelde plater før de er tilgjengelig for alle våre lesere, altså at musikken er å finne på strømmetjenestene. (Vi gjør selvfølgelig unntak om et album utelukkende gjøres tilgjengelig som CD/LP.) I anledning CC Cowboys’ 14. album er det naturlig å gjøre unntak.

«Jeg tilstår» har nemlig vært tilgjengelig i fysisk format i mange måneder. Det var faktisk til salgs som CD/LP under bandets turné seint på høsten i fjor; en sjelden gave til fansen. I strømmetjenesten din kan du åpne dørene 27. februar.

Første singel fikk tittelen «Alle nøkler har en lås», en panglåt i et usedvanlig «stort» CC Cowboys-sound. Magnus Grønneberg får virkelig stilig følge av Morten Abel på vokalfronten.

Grønneberg synger på noe som ligner et slags normert bokmål, temmelig likt Prepple i DumDum Boys. Men når Stein Torleif Bjella hentes til mikrofonen, får ålingen heldigvis bruke sin egen dialekt.

Trengte Grønneberg å hente duettpartnere? Egentlig ikke, for disse låtene står som en påla uansett. Men det kler albumet godt – og hva skal man si om bandet? Kjernen i CC Cowboys har spilt sammen i en mannsalder, og låter som om de kjenner hverandres bukselommer.

Jørn Christensen (ex-DePress, Can Can, Circus Modern, Langsomt Mot Nord, Mercury Motors - gitar) og Per Vestaby (ex-Veslefrikk, Can Can, Mercury Motors - bass) har vært cowboyer siden 2003. Kyrre Fritzner, superprodusent siden tidlig 90-tall, spiller gitar og piano, mens keyboardist Eirik Tovsrud Knutsen og trommeslager Henrik Maarud har fartstid fra henholdsvis 2018 og 2022.

Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt CC Cowboys med argusøyne de siste tiåra, men registrerer at de hver eneste sommer er å finne på de største mainstream-festivalene. De har med andre ord et stort og dedikert publikum. Jeg skjønner det godt, for det er veldig enkelt å like dem. Ingen jålete fakter, bare gjennomført profesjonalitet, gode låter og solid håndverk. Man kommer langt med sånt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


Lykken er CC Cowboys og JS Bach!

(03.06.21) Hvis dette ikke blir sommerens store hit i alt fra P1 til Radio Norge og P4 skal jeg spise alt jeg kommer over av stekte pannebånd!


CC Cowboys: 40 Beste

(04.01.12) En omfattende samling av 38 låter av CC Cowboys og to låter fra Magnus Grønneberg soloalbum. En sikker vinner i julestria.


Eldrehjemmet Johnny Johnny

(11.09.09) (Ås/Østlandets Blad): Det er 20 år siden "Blodsbrødre", men veteranene i CC Cowboys klarer fremdeles å snu et studentersamfunn helt på hodet.


CC Cowboys: Morgen & Kveld

(30.03.09) CC Cowboys er Magnus Grønneberg, og Magnus Grønneberg er CC Cowboys. Men mannen er blitt godt voksen, uten at den nye platen er gubberock av den grunn.


CC Cowboys – På Svalbard Uten Strøm

(21.02.08) Karriereomfattande, akustisk, best of frå gamle heltar.


CC Cowboys: Evig Liv

(17.10.06) Hvor mange ganger i løpet av en snau time er det mulig å si "kjære"? Se, det kan bare Magnus Grønneberg svare på. Mens han grubler, kan han hvile seg tilbake med et bredt smil - i visshet om at han har kommet opp med sitt aller beste album noen gang.


CC Cowboys på en god dag

(31.10.03) (Oslo/PULS): Rock Bottom var stedet, og CC Cowboys spilte sin mest intime Oslo-konsert på årevis. Det ble en historietime i norsk rock fra første stund, fra "På En God Dag" til "Harry".


CC Cowboys: Lyst

(24.09.03) 2003 tegner til å bli det store comeback-året her til lands. Dum Dum Boys, Stavangerensemblet, ja til og med The Monroes truer med å komme tilbake. På plate er det hittil bare CC Cowboys som tør å prøve seg. Med stort hell.


CC Cowboys: På En God Dag (singel)

(07.08.03) Magnus Grønneberg & hans CC Cowboys rir igjen. Første smakebit fra det nært forestående albumet er ute i disse dager, men "På En God Dag" blir ikke riktig den store teaseren.


CC Cowboys gjenoppstår

(27.02.03) Magnus Grønneberg er lei av solo-tilværelsen, og samler CC Cowboys påny. Men bare trommis Agne Sæther er igjen av originalbesetninga, melder NRK P1s Musikknytt. Inn i CC Cowboys: Per Vestaby og Jørn Christensen.


Magnus Grønneberg: Wildenvey

(28.09.01) Vakkert, på sitt vis også stilriktig - men dessverre ganske så kjedelig. Musikken til Herman Wildenveys dikt står for det meste bom stille.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.