Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

CC Cowboys - det perfekte sommerlåt-bandet!

Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.


CC Cowboys / Tons of Rock / 24.06.22


Det var sikkert noen som lurte på hvorfor de skulle spille på Tons of Rock. De to siste jobbene var Idyllfestivalen og Byfestivalen i Lillestrøm, og det er tross alt det minst rocka bandet som spilte på Ekebergsletta. Jeg lurte litt sjøl, man skal innrømme slikt, men Fredrikstad er omtrent rett nedi gata her, og man er jo litt lokalpatriot.

Første låta var «Magisk», og det var det faktisk. Sol, sommer, øl, festival, Ekebergsletta, da skal man ha sommerlåter - og er det ett band som har sommerlåter, så er det CC Cowboys. Eller kanskje det bare er jeg som forbinder dem med hytteturer på Spjærøy rundt St. Hans med billigste hvitvin på treliter (den var nok ganske elendig), bad midt på natten fordi det var lyst hele døgnet og fange St. Hansormer? "Sommerlåt" er, for meg, en kompliment.

Jeg tror ikke det bare var innbilning (uten at jeg skal si det sikkert), men det virka som de hadde rocka opp låtene litt også. Det kan ha noe med en nesten total utskiftning av besetningen å gjøre? Det er kun Magnus Grønneberg (vokal, gitar) som er igjen fra 1989. I 1998 ble bandet oppløst frem til de gjenoppsto i 2003 med Jørn Christensen på gitar og Per Vestaby på bass. I 2009 kom Kyrre Fritzner (gitarist, piano, perkusjon), Eirik Tovsrud Knutsen (tangenter) ble med i 2018, og sistemann Henrik Maarud (trommer, perkusjon) er ny av året.

Enough said – CC Cowboys framtrer som det perfekte første band på hovedscena!

For vi fikk sommerlåter av beste kaliber, til stormende jubel og allsang. Bandet så ut til å storkose seg på scenen, og sånt smitter over til publikum. En tvers igjennom hyggelig konsert, og knallstart på dagen!

Sommerlåtlista: Magisk, Nå kommer jeg og tar deg, Synder i sommersol, Kom igjen, Kanskje du behøver noen, Jern og metall, Tigergutt, Vill, vakker & våt, Harry, Død manns blues


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bring Me The Horizon – til ungdommen

(02.07.22) Etter møtet med Tons of Rocks mest ungdommelige innslag, føler jeg at jeg har møtt en representasjon av en tenåringssjel med humørsvingninger legemliggjort i form av Bring Me The Horizon.


The Hellacopters - lenge leve!

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.


Backstreet Girls tok oss tilbake i tid

(30.06.22) Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Black Debbath - et varig duplexband

(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Wig Wam om livet før og etter «Peacemaker»

(29.06.22) - Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.


Dimmu Borgir - en gave til fansen

(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?


Knall avslutning med 5FDP!

(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.


Wig Wam - etter natta til 25. juni 2022

(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits - «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.


Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sgu dejlig med danskene på Ekebergsletta!

(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum - og hvilken start på dagen!


Henda i været for Raised Fist!

(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for "de bare MÅTTE vi se", ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun "Hardcore. De er også svenske". Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.


Problematisk konsert for Paradise Lost

(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.


Glamrock møter stand-up – her er Steel Panther

(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.


WYRD gjorde jobben

(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.


Within Temptation - alltid på rett side

(26.06.22) Symfonisk metal var "hot" på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. "Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!" hørte jeg fra sidelinja.


Deep Purple in rock!

(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, "det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?") - for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?


Teaterstykket Iron Maiden

(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!


Bullet For My Valentine vekket Tons Of Rock

(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?


Fenomenalt show av The Darkness

(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!


Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Hils på Tatiana Shmailyuk i Jinjer!

(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.


Sum 41 fra Ekeberg til Bjørndal!

(24.06.22) Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!


Ja, da - Europe funker!

(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.


Lykken er CC Cowboys og JS Bach!

(03.06.21) Hvis dette ikke blir sommerens store hit i alt fra P1 til Radio Norge og P4 skal jeg spise alt jeg kommer over av stekte pannebånd!


CC Cowboys: 40 Beste

(04.01.12) En omfattende samling av 38 låter av CC Cowboys og to låter fra Magnus Grønneberg soloalbum. En sikker vinner i julestria.


Eldrehjemmet Johnny Johnny

(11.09.09) (Ås/Østlandets Blad): Det er 20 år siden "Blodsbrødre", men veteranene i CC Cowboys klarer fremdeles å snu et studentersamfunn helt på hodet.


CC Cowboys: Morgen & Kveld

(30.03.09) CC Cowboys er Magnus Grønneberg, og Magnus Grønneberg er CC Cowboys. Men mannen er blitt godt voksen, uten at den nye platen er gubberock av den grunn.


CC Cowboys – På Svalbard Uten Strøm

(21.02.08) Karriereomfattande, akustisk, best of frå gamle heltar.


CC Cowboys: Evig Liv

(17.10.06) Hvor mange ganger i løpet av en snau time er det mulig å si "kjære"? Se, det kan bare Magnus Grønneberg svare på. Mens han grubler, kan han hvile seg tilbake med et bredt smil - i visshet om at han har kommet opp med sitt aller beste album noen gang.


CC Cowboys på en god dag

(31.10.03) (Oslo/PULS): Rock Bottom var stedet, og CC Cowboys spilte sin mest intime Oslo-konsert på årevis. Det ble en historietime i norsk rock fra første stund, fra "På En God Dag" til "Harry".


CC Cowboys: Lyst

(24.09.03) 2003 tegner til å bli det store comeback-året her til lands. Dum Dum Boys, Stavangerensemblet, ja til og med The Monroes truer med å komme tilbake. På plate er det hittil bare CC Cowboys som tør å prøve seg. Med stort hell.


CC Cowboys: På En God Dag (singel)

(07.08.03) Magnus Grønneberg & hans CC Cowboys rir igjen. Første smakebit fra det nært forestående albumet er ute i disse dager, men "På En God Dag" blir ikke riktig den store teaseren.


CC Cowboys gjenoppstår

(27.02.03) Magnus Grønneberg er lei av solo-tilværelsen, og samler CC Cowboys påny. Men bare trommis Agne Sæther er igjen av originalbesetninga, melder NRK P1s Musikknytt. Inn i CC Cowboys: Per Vestaby og Jørn Christensen.


Magnus Grønneberg: Wildenvey

(28.09.01) Vakkert, på sitt vis også stilriktig - men dessverre ganske så kjedelig. Musikken til Herman Wildenveys dikt står for det meste bom stille.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.